Reglementsutvalget har i dag avslått anken til Stein Bjørnsen og opprettholder sentralstyrets dom.
Norges Sjakkforbunds (NSF) sentralstyre avsa 23. april i år dom i en klagesak der en blind sjakkspiller – Stein Tholo Bjørnsen – ble fradømt retten til å delta i turneringer i 2 år, pga brudd på FIDEs lover for sjakk.
Bjørnsen anket senere dommen til NSFs Reglementsutvalg (RU) og i dag har RU kommet med sin kjennelse:
– Norges Sjakkforbunds Reglementsutvalg konkluderer med at Stein Tholo Bjørnsen må ha jukset ved flere anledninger og at Sentralstyrets utestengelse på 2 år derfor må bli stående. Avgjørelsen var enstemmig, skriver RU i sin rapport
Først innklaget i januar
Etter første innmelding 5. januar, ble Bjørnsen den 20. januar idømt karantene av sentralstyret i NSF inntil en test ble gjennomført. Da spilleren likevel ikke ville stille til en test i den foreliggende situasjonen, ble han dømt for brudd på FIDEs lover for sjakk. Han ble idømt 2 års utestengelse fra å delta i turneringer og inneha tillitsverv, og alle partier spilt i perioden 3. juli 2015 til 3. januar 2016 ble dømt til tap.
– RU finner det bevist utover enhver rimelig tvil at resultatene har vært oppnådd gjennom juks, avslutter RU i rapporten.
Dommen ble anket, og i mellomtiden har Bjørnsen også gjennomført en test. Den 18. og 19. juni i år gjennomførte Bjørnsen, etter eget initiativ og i samarbeid med NSF, en spillestyrke-test utarbeidet av et eget utvalg. Rapporten fra testen inngikk som en del av RUs samlede materiale i saken.
Morten L. Madsen, president i Norges Sjakkforbund
Tas til etteretning
Det er NSFs sentralstyre som har vært dømmende instans i denne saken.
– Sentralstyret registrerer RUs kjennelse i ankesaken, og er tilfreds med at de har kommet til samme konklusjon som styret. Ut over dette har vi ingen kommentar, men vil vise til selve dommen som jo er offentliggjort i sin helhet tidligere, sier president i Norges Sjakkforbund, Morten L. Madsen.
Stein Bjørnsen sier i en uttalelse at han er skuffet over dommen, og hevder fortsatt at han aldri har jukset.
Først av prinsippet om identifisering av personer i forbindelse med klanderverdige forhold. Rettsprinsippet om at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, står sterkt i Norge, derfor ønsker ikke Sjakknytt å publisere navn eller rykter ang. dette før de rette instansene har gjort sin vurdering. Her er likevel de artiklene Sjakknytt har skrevet om saken:
6. runde NM 2015: Svein Erik Lurdalen, Kongsberg (1704) – Stein T. Bjørnsen (1582)
Dette partiet ble spilt i 6. runde med sort mot en antatt hovedkonkurrent. Det er derfor grunn til å anta at hvis det i det hele tatt ble jukset med computerassistanse, skjedde det (også) i dette viktige partiet. Og så langt ut i turneringen, bør også eventuelle tekniske utfordringer ha vært avdekket og løst etter beste evne (batterilevetid, entydighet i trekkangivelse osv.)
Red. anm: Angivelsen i parantes viser hvilket valg trekket var hos henholdsvis Komodo (9.02 64-bit på 17 halvtrekks dybde) og Rybka (2.3.2 ma med søkedybde på 10). Altså (3-2) angir at trekket var 3. valg hos Komodo og 2. valg hos Rybka.
Konklusjon:
Jeg kan ikke se at trekkene i dette partiet gir særlig grunn til
mistanke om computerassistanse.
Med en viss undring og bekymring har jeg gjennom de første månedene av 2016 registrert utviklingen av «Bjørnsen-saken» i norsk sjakk, som har kulminert med en fellende dom fra Norges Sjakkforbunds sentralstyre på 2 års utestengelse fra spill og tillitsverv i norsk sjakk.
Stein Bjørnsen, Horten Sjakklubb dømmes for å ha jukset seg gjennom turneringene Klasse 2 i Landsturneringen (NM) i Oslo 2015 og Gruppe B i TV2 Fagernes International 2015-16, med konsekvensen at resultatene hans fra disse to turneringene rett og slett skal fjernes.
– Skråsikre, sterke meninger
Øystein Brekke (født 1956) startet Sjakkbutikken.no i 2005, men opprettet sitt personlige firma Norsk Sjakkforlag allerede i 1988 i anledning utgivelsen av boka «Stormestersjakk i Gausdal» om turneringen Gausdal Jubilee Arnold Cup 1982. Øystein Brekke har gjennom over 40 år en bredere erfaring enn de fleste fra sjakklivet, som spiller, instruktør, trener, leder, arrangør, dommer, journalist og forfatter. Mer om Øystein Brekke
Jeg føler å ha opplevd en sak der i realiteten noen sentrale, dyktige personer i norsk sjakkliv har gått ut offentlig med så skråsikre, sterke meninger at det er skapt et bilde som gjør at nærmest «alle» er enige om at denne juksemakeren må straffes hardt.
Vi er alle, på bakgrunn av noen historier fra den store verden, naturlig bekymret over at moderne metoder for å jukse i sjakk skal gjøre inntog i norsk sjakk, og vet at dette kan skje når som helst og hvor som helst. Derfor er det grunn til å holde sansene åpne og også viktig å ta bekymringsmeldinger som kommer inn på alvor, og forbedre rutinene våre på å håndtere slik mistanker på en seriøs måte. Derunder må jo turneringsledere og andre klare å avbalansere dette mot risikoen for en unødig sterk mistankekultur i sjakklivet som kan gjøre turneringene til utrivelige arrangementer.
Som turneringsspiller i sjakk siden 1972, som turneringsarrangør siden 1974, som Internasjonal FIDE- dommer siden 1980, som tidligere redaktør av Norsk Sjakkblad i drøyt 7 år, som tidligere mangeårig styremedlem i Norges Sjakkforbund og også mange år leder og medlem av Reglementsutvalget i Norges Sjakkforbund blir jeg selvfølgelig trist og betenkt av en sak som denne.
– Bedt folk om å besinne seg
Jeg har i noen kommentarer på nettet bedt folk besinne seg litt i det som uansett har vært en massiv forhåndsdømming fra første dag da saken ble lagt ut på sjakkbloggen som nå heter mattogpatt.no. Håndteringen av saken i norsk sjakk har ikke vært et vakkert syn.
Sjelden har vi opplevd noen presentert som mer «skyldig til det motsatte eventuelt ble bevist». Jeg har til slutt ikke visst om jeg ville bli tristest og/eller sintest dersom det etter seriøse undersøkelser skulle vise seg at mannen er skyldig, eller uskyldig. Sannheten kan vel være bare være ett av to?
Hva er denne sannheten? Jeg kan ikke vite sikkert. Jeg har ingen direkte rolle i forhold til saken, og ikke alle sakens dokumenter og heller ingen ambisjon om å opphøye meg til mer enn sivilist og medmenneske, med en generell faglig bakgrunn og mer eller mindre kjennskap til alle de involverte sjakkspillere, pressefolk og tillitsvalgte.
Men det ligger i at jeg skriver denne betenkningen om saken at jeg fortsatt har en ubehagelig følelse av at dette KAN være et «justismord» fra sentralstyrets side, selv om medlemmene hver for seg sikkert har gjort en samvittighetsfull beslutning.
Spørsmålet her blir vel om saksforberedelsene holder mål? Påstandene som også Norges Sjakkforbunds dom etter min vurdering bygger på, er i offentligheten enkelt beskrevet omtrent slik:
– Spilt som en stormester?
«Stein Bjørnsen er egentlig en svak sjakkspiller – med en reell spillestyrke kanskje ikke mer enn cirka 1000-1200 ratingpoeng(?) – som så fra en gang i 2015 har startet å jukse konsekvent i partiene sine gjennom å motta signaler før utførelsen av hvert trekk, slik at resultatene sensasjonelt raskt har utviklet seg til prestasjoner på et utrolig mye høyere nivå, bevist av 66 partier på rad spilt uten tap og trekk med så stort samsvar med sterke spilleprogrammer at han må ha fått formidlet trekk fra ett eller flere slike. Det har til og med vært beskrevet at Stein Bjørnsen har spilt som en sterk stormester og hatt like stort samsvar med sjakkmotorene som Magnus Carlsen.»
Da jeg så dommen fra Norges Sjakkforbund, var jeg mest spontant overrasket over å lese at spillet (partiene) til Stein Bjørnsen i klasse 2 i NM 2015 skulle være en del av en «juksehistorie» som beskrevet. Jeg hadde tidligere sett et par av disse partiene og ikke funnet dem eller Stein Bjørnsens spill mistenkelig eller på et mesternivå.
Jeg forstår at alle de ni NM-partiene hans har ligget greit tilgjengelig på nettet. Like før dommen falt, oppdaget jeg også at partiene hans i denne turneringen er lagt fram og gjennomgått med computerhjelp fra Stockfish på den utmerkede bloggen sjakknytt.no.
Jeg har etterpå lastet ned partiene og gått gjennom dem noen ganger med en egen vurdering supplert med analysehjelp mest fra sjakkmotoren Houdini 4 og med Fritz 11 løpende ved siden av. Jeg har forsøkt å bedømme nøkternt hva som egentlig utspilte seg i partiene til Stein Bjørnsen da han vant klasse 2 i NM 2015 med det glimrende resultatet 8 poeng på 9 partier.
Ved gjennomgang av de 9 partiene vurderer jeg Stein Bjørnsens spill som både alminnelig menneskelig og temmelig normalt for en spiller som vinner eller kommer høyt opp i klasse 2 i Landsturneringen. Partiene er gjennomgående noenlunde jevnspilte, men noen av motspillerne gjør klare unøyaktigheter som gir Bjørnsen et visst overtak. I det eneste partiet som blir vunnet før 35 trekk, overser motspilleren hans en direkte sjanse til å vinne partiet.
Stein Bjørnsens spill i NM 2015 er slett ikke fritt for klare taktiske feil, slik det har vært hevdet på nettet fra svært kyndig hold, som sannsynligvis må ha uttalt dette uten å ha sett partiene. To av motspillerne – Bjørn Fosdahl og Eirik Søreng – fikk servert direkte sjanser til å vinne:
I minst to andre partier i NM gjorde Bjørnsen klare taktiske feil som ga motspillerne hans muligheten til å oppnå et stort overtak:
1.runde NM 2015:
Stein Tholo Bjørnsen (1582) – Jan M. Svensen (uten aktiv rating)
Partiet i siste runde redder Stein Bjørnsen bare med nød og neppe til remis, etter at han kommer materielt bakpå med en slem taktisk feil:
9. runde NM 2015:
Stein T. Bjørnsen (1582) – Andreas Skotheim, Tønsberg (1570)
I toppoppgjøret mot Svein Erik Lurdalen i 6. runde går motspilleren aggressivt til verks, i dette tilfellet for aggressivt, for å straffe mindre godt åpningsspill fra svarts side. Også dette partiet viser upresist spill fra Bjørnsen i flere faser. Lurdalens for optimistiske kvittering gir Bjørnsen likevel en viktig seier. Et folkelig og litt spennende typisk ikke-computerparti med unødig mange dronning- og bondetrekk:
6. runde NM 2015: Svein Erik Lurdalen, Kongsberg (1704) – Stein T. Bjørnsen (1582)
De angitte kommentarene til disse fem partiene er ikke perfekt gjennomarbeidet, men kan gi et rimelig inntrykk av spill og sjanser, med Stein Bjørnsens taktiske feil og motspillernes ditto feil og muligheter som det sentrale.
Stein Bjørnsens ni partier viser etter min vurdering uansett en ganske god spillestyrke per juli 2015, kanskje tilsvarende en ratingstyrke 1850 – 1900, som cirka gjennomsnittet av styrke og prestasjoner til spillere på seierspallen i klasse 2 i landsturneringene. Pallen vil naturlig romme noen av de sterkeste spillerne i klassen og dem som ved denne anledningen har noen marginer på sin side.
Konklusjon
Etter gjennomgang av de ni NM-partiene hver for seg og samlet kan jeg ikke se noen rimelige tegn til at Stein Bjørnsen skal ha mottatt computerhjelp eller annen hjelp utenfra med å spille dem, som i realiteten er halvparten av dommen fra Norges Sjakkforbunds sentralstyre. Det er vanskelig å forstå at noen etter å ha sett partiene kan mene at Bjørnsens spill i klasse 2 i NM 2015 har vært basert på juks.
Hvis et analyseverktøy som FIDE disponerer, konkluderer med at Stein Bjørnsen sannsynligvis har jukset i gjennomføringen av partiene sine i klasse 2 i landsturneringen 2015, er dette analyseverktøyet neppe av tilstrekkelig kvalitet i alle fall til å vurdere partier på disse nivåene, og i tillegg «stilt inn» feil, altså med en forventning om feil styrkenivå. Partiene til Stein Bjørnsen i NM 2015 burde nok eventuelt vurderes etter antatt ratingstyrke 1850 eller 1900.
Det vi nå selvfølgelig må unngå, for hele sjakkmiljøets del, er å ha et «antijukse-verktøy» svevende i bakgrunnen som i praksis gir spillere i sterk framgang eller spillere i toppen av NM-klasser og lignende turneringer generell frykt for at ekstra sterke prestasjoner eller partier i seg selv gir protester for juks som på toppen av alt kan bli publisert lignende som i denne «Bjørnsen-saken».
Jeg har i denne betenkningen bare gått inn på Stein Bjørnsens ni partier i klasse 2 i NM 2015 og supplert med noen generelle kommentarer. Gjennomgangen min er ikke gjort på initiativ eller oppdrag fra andre enn meg selv, men den blir naturligvis gjort tilgjengelig for anken som Stein Bjørnsen har varslet til Norges Sjakkforbunds ankeinstans Reglementsutvalget, RU.
Åmot, 09.05.2016
Øystein Brekke
*Redaktørens kommentar: Sjakknytt har satt inn overskrifter, samt lenker til hvert av partiene. I tillegg er informasjonen om bondetap lagt inn. Bondetap viser gjennomsnittlig bondetap per trekk hvor 1,00 tilsvarer at spilleren i snitt taper én bonde per trekk, mens 0,00 betyr at spilleren har spilt som computeren tilnærmet alle trekk.
Bjørnsen anket senere dommen til NSFs Reglementsutvalg (RU) og i dag har RU kommet med sin kjennelse:
