En betenkning av Øystein Brekke
Med en viss undring og bekymring har jeg gjennom de første månedene av 2016 registrert utviklingen av «Bjørnsen-saken» i norsk sjakk, som har kulminert med en fellende dom fra Norges Sjakkforbunds sentralstyre på 2 års utestengelse fra spill og tillitsverv i norsk sjakk.
Stein Bjørnsen, Horten Sjakklubb dømmes for å ha jukset seg gjennom turneringene Klasse 2 i Landsturneringen (NM) i Oslo 2015 og Gruppe B i TV2 Fagernes International 2015-16, med konsekvensen at resultatene hans fra disse to turneringene rett og slett skal fjernes.
– Skråsikre, sterke meninger
Jeg føler å ha opplevd en sak der i realiteten noen sentrale, dyktige personer i norsk sjakkliv har gått ut offentlig med så skråsikre, sterke meninger at det er skapt et bilde som gjør at nærmest «alle» er enige om at denne juksemakeren må straffes hardt.
Vi er alle, på bakgrunn av noen historier fra den store verden, naturlig bekymret over at moderne metoder for å jukse i sjakk skal gjøre inntog i norsk sjakk, og vet at dette kan skje når som helst og hvor som helst. Derfor er det grunn til å holde sansene åpne og også viktig å ta bekymringsmeldinger som kommer inn på alvor, og forbedre rutinene våre på å håndtere slik mistanker på en seriøs måte. Derunder må jo turneringsledere og andre klare å avbalansere dette mot risikoen for en unødig sterk mistankekultur i sjakklivet som kan gjøre turneringene til utrivelige arrangementer.
Som turneringsspiller i sjakk siden 1972, som turneringsarrangør siden 1974, som Internasjonal FIDE- dommer siden 1980, som tidligere redaktør av Norsk Sjakkblad i drøyt 7 år, som tidligere mangeårig styremedlem i Norges Sjakkforbund og også mange år leder og medlem av Reglementsutvalget i Norges Sjakkforbund blir jeg selvfølgelig trist og betenkt av en sak som denne.
– Bedt folk om å besinne seg
Jeg har i noen kommentarer på nettet bedt folk besinne seg litt i det som uansett har vært en massiv forhåndsdømming fra første dag da saken ble lagt ut på sjakkbloggen som nå heter mattogpatt.no. Håndteringen av saken i norsk sjakk har ikke vært et vakkert syn.
Sjelden har vi opplevd noen presentert som mer «skyldig til det motsatte eventuelt ble bevist». Jeg har til slutt ikke visst om jeg ville bli tristest og/eller sintest dersom det etter seriøse undersøkelser skulle vise seg at mannen er skyldig, eller uskyldig. Sannheten kan vel være bare være ett av to?
Hva er denne sannheten? Jeg kan ikke vite sikkert. Jeg har ingen direkte rolle i forhold til saken, og ikke alle sakens dokumenter og heller ingen ambisjon om å opphøye meg til mer enn sivilist og medmenneske, med en generell faglig bakgrunn og mer eller mindre kjennskap til alle de involverte sjakkspillere, pressefolk og tillitsvalgte.
Men det ligger i at jeg skriver denne betenkningen om saken at jeg fortsatt har en ubehagelig følelse av at dette KAN være et «justismord» fra sentralstyrets side, selv om medlemmene hver for seg sikkert har gjort en samvittighetsfull beslutning.
Spørsmålet her blir vel om saksforberedelsene holder mål? Påstandene som også Norges Sjakkforbunds dom etter min vurdering bygger på, er i offentligheten enkelt beskrevet omtrent slik:
– Spilt som en stormester?
«Stein Bjørnsen er egentlig en svak sjakkspiller – med en reell spillestyrke kanskje ikke mer enn cirka 1000-1200 ratingpoeng(?) – som så fra en gang i 2015 har startet å jukse konsekvent i partiene sine gjennom å motta signaler før utførelsen av hvert trekk, slik at resultatene sensasjonelt raskt har utviklet seg til prestasjoner på et utrolig mye høyere nivå, bevist av 66 partier på rad spilt uten tap og trekk med så stort samsvar med sterke spilleprogrammer at han må ha fått formidlet trekk fra ett eller flere slike. Det har til og med vært beskrevet at Stein Bjørnsen har spilt som en sterk stormester og hatt like stort samsvar med sjakkmotorene som Magnus Carlsen.»
Da jeg så dommen fra Norges Sjakkforbund, var jeg mest spontant overrasket over å lese at spillet (partiene) til Stein Bjørnsen i klasse 2 i NM 2015 skulle være en del av en «juksehistorie» som beskrevet. Jeg hadde tidligere sett et par av disse partiene og ikke funnet dem eller Stein Bjørnsens spill mistenkelig eller på et mesternivå.
Jeg forstår at alle de ni NM-partiene hans har ligget greit tilgjengelig på nettet. Like før dommen falt, oppdaget jeg også at partiene hans i denne turneringen er lagt fram og gjennomgått med computerhjelp fra Stockfish på den utmerkede bloggen sjakknytt.no.
Jeg har etterpå lastet ned partiene og gått gjennom dem noen ganger med en egen vurdering supplert med analysehjelp mest fra sjakkmotoren Houdini 4 og med Fritz 11 løpende ved siden av. Jeg har forsøkt å bedømme nøkternt hva som egentlig utspilte seg i partiene til Stein Bjørnsen da han vant klasse 2 i NM 2015 med det glimrende resultatet 8 poeng på 9 partier.
Bjørnsen | Motspiller | |||||||
R. | Motspiller | Rating | Score | Trekk | Ant. førstevalg | Bondetap* | Ant. førstevalg | Bondetap* |
1 | Jan M. Svensen, uten klubb | ingen | 1 | 44 | 18 | 0,06 | 18 | 0,22 |
2 | Knut Abrahamsen, Nordstrand | 1662 | 1 | 43 | 22 | 0,27 | 19 | 0,86 |
3 | Bjørn W. Fosdahl, Stjernen | 1642 | ½ | 54 | 26 | 0,17 | 24 | 0,17 |
4 | Per Blikra, Stavanger | 1692 | 1 | 37 | 22 | 7,05 | 11 | 3,79 |
5 | Holger Lange, Follo | 1596 | 1 | 39 | 22 | 0,65 | 16 | 2,04 |
6 | Svein Erik Lurdalen, Kongsberg | 1704 | 1 | 38 | 23 | 0,05 | 10 | 0,57 |
7 | Bibek Liu, Lørenskog | 1641 | 1 | 56 | 32 | 1,39 | 23 | 3,35 |
8 | Eirik Søreng, Akademisk | 1632 | 1 | 23 | 15 | 0,28 | 9 | 0,42 |
9 | Andreas Skotheim, Tønsberg | 1570 | ½ | 37 | 17 | 0,25 | 13 | 0,26 |
Ved gjennomgang av de 9 partiene vurderer jeg Stein Bjørnsens spill som både alminnelig menneskelig og temmelig normalt for en spiller som vinner eller kommer høyt opp i klasse 2 i Landsturneringen. Partiene er gjennomgående noenlunde jevnspilte, men noen av motspillerne gjør klare unøyaktigheter som gir Bjørnsen et visst overtak. I det eneste partiet som blir vunnet før 35 trekk, overser motspilleren hans en direkte sjanse til å vinne partiet.
Stein Bjørnsens spill i NM 2015 er slett ikke fritt for klare taktiske feil, slik det har vært hevdet på nettet fra svært kyndig hold, som sannsynligvis må ha uttalt dette uten å ha sett partiene. To av motspillerne – Bjørn Fosdahl og Eirik Søreng – fikk servert direkte sjanser til å vinne:
3. runde NM 2015:
Stein Tholo Bjørnsen, Horten (1582) – Bjørn W. Fosdahl, Stjernen (1642)
Det andre partiet er egentlig tapt direkte i åpningen og kunne nærmest ha blitt en miniatyr:
7. runde NM 2015:
Eirik Søreng, Akademisk (1632) – Stein Tholo Bjørnsen (1582)
I minst to andre partier i NM gjorde Bjørnsen klare taktiske feil som ga motspillerne hans muligheten til å oppnå et stort overtak:
1.runde NM 2015:
Stein Tholo Bjørnsen (1582) – Jan M. Svensen (uten aktiv rating)
Partiet i siste runde redder Stein Bjørnsen bare med nød og neppe til remis, etter at han kommer materielt bakpå med en slem taktisk feil:
9. runde NM 2015:
Stein T. Bjørnsen (1582) – Andreas Skotheim, Tønsberg (1570)
I toppoppgjøret mot Svein Erik Lurdalen i 6. runde går motspilleren aggressivt til verks, i dette tilfellet for aggressivt, for å straffe mindre godt åpningsspill fra svarts side. Også dette partiet viser upresist spill fra Bjørnsen i flere faser. Lurdalens for optimistiske kvittering gir Bjørnsen likevel en viktig seier. Et folkelig og litt spennende typisk ikke-computerparti med unødig mange dronning- og bondetrekk:
6. runde NM 2015:
Svein Erik Lurdalen, Kongsberg (1704) – Stein T. Bjørnsen (1582)
De angitte kommentarene til disse fem partiene er ikke perfekt gjennomarbeidet, men kan gi et rimelig inntrykk av spill og sjanser, med Stein Bjørnsens taktiske feil og motspillernes ditto feil og muligheter som det sentrale.
Stein Bjørnsens ni partier viser etter min vurdering uansett en ganske god spillestyrke per juli 2015, kanskje tilsvarende en ratingstyrke 1850 – 1900, som cirka gjennomsnittet av styrke og prestasjoner til spillere på seierspallen i klasse 2 i landsturneringene. Pallen vil naturlig romme noen av de sterkeste spillerne i klassen og dem som ved denne anledningen har noen marginer på sin side.
Konklusjon
Etter gjennomgang av de ni NM-partiene hver for seg og samlet kan jeg ikke se noen rimelige tegn til at Stein Bjørnsen skal ha mottatt computerhjelp eller annen hjelp utenfra med å spille dem, som i realiteten er halvparten av dommen fra Norges Sjakkforbunds sentralstyre. Det er vanskelig å forstå at noen etter å ha sett partiene kan mene at Bjørnsens spill i klasse 2 i NM 2015 har vært basert på juks.
Hvis et analyseverktøy som FIDE disponerer, konkluderer med at Stein Bjørnsen sannsynligvis har jukset i gjennomføringen av partiene sine i klasse 2 i landsturneringen 2015, er dette analyseverktøyet neppe av tilstrekkelig kvalitet i alle fall til å vurdere partier på disse nivåene, og i tillegg «stilt inn» feil, altså med en forventning om feil styrkenivå. Partiene til Stein Bjørnsen i NM 2015 burde nok eventuelt vurderes etter antatt ratingstyrke 1850 eller 1900.
Det vi nå selvfølgelig må unngå, for hele sjakkmiljøets del, er å ha et «antijukse-verktøy» svevende i bakgrunnen som i praksis gir spillere i sterk framgang eller spillere i toppen av NM-klasser og lignende turneringer generell frykt for at ekstra sterke prestasjoner eller partier i seg selv gir protester for juks som på toppen av alt kan bli publisert lignende som i denne «Bjørnsen-saken».
Jeg har i denne betenkningen bare gått inn på Stein Bjørnsens ni partier i klasse 2 i NM 2015 og supplert med noen generelle kommentarer. Gjennomgangen min er ikke gjort på initiativ eller oppdrag fra andre enn meg selv, men den blir naturligvis gjort tilgjengelig for anken som Stein Bjørnsen har varslet til Norges Sjakkforbunds ankeinstans Reglementsutvalget, RU.
Åmot, 09.05.2016
Øystein Brekke
*Redaktørens kommentar: Sjakknytt har satt inn overskrifter, samt lenker til hvert av partiene. I tillegg er informasjonen om bondetap lagt inn. Bondetap viser gjennomsnittlig bondetap per trekk hvor 1,00 tilsvarer at spilleren i snitt taper én bonde per trekk, mens 0,00 betyr at spilleren har spilt som computeren tilnærmet alle trekk.
Det er trist at en så stor sjakkentusiast som Øystein Brekke sår tvil om at Stein Bjørnsen har jukset. Han gjør dessverre seg og sjakken en stor bjørnetjeneste med å gi støtte til juksemakeren.
Hvordan Øystein Brekke kan finne på å argumentere for at juksemakeren Stein Bjørnsen ikke er juksemaker kan være at Stein Bjørnsen er en hyggelig person som man ikke skulle tro jukset.
Jeg har snakket med flere sjakkspillere som har spilt mot Stein Bjørnsen og de kunne ikke tro at han jukset når de spilte mot ham.
Men dessverre har Stein Bjørnsen flyttet brikker med hjelp av datamaskin.
Norges sjakk forbund sitt styre har enstemmig funnet Stein Bjørnsen skyldig i juks.
Det er ankemulighet til reglementsutvalget som ser ut til å få en anke fra Stein Bjørnsen.
Øystein Brekke du bruker analyseverktøy som sammenligner epler og pærer. Du bruker Houdini 4 og Fritz 11. Men med rett analyseverktøy Rybka2.3.2.A og Rybka 4 ply 9-12 treffer Stein Bjørnsen med sin brikkeflytting under NM.
Endelig en edruelig og rimelig objektiv analyse, av noen som ikke har vært involvert i saken. Om du virkelig leser artikkelen vil du se at Brekke tidlig understreker at han ikke vet hva som er tilfelle i saken, men han går tydelig og etterprøvbart i rette med NSF om deres helt udokumenterte påstander om juks i NM, som er det denne artikkelen dreier seg om.
Det er i tillegg en faktor i partiene at Bjørnsen er blind, og jeg vil være forundret om ikke flere av motspillerne har ubevisst undervurdert sin motstander som følge av det.
Om Bjørnsen har jukset, noe som. godt kan tenkes, er det vel fullt mulig at dette startet etter NM. Men han er altså dømt også for å ha jukset der.
NSF har dokumentert at Stein Bjørnsen sine partier under både NM og Fagernes var juks.
FIDE sine analyser av partiene i begge turneringene viser juks. Se pressemelding med vedlegg fra NSF den 25.4.2016.
NSF har ikke lagt ut NOEN konkret dokumentasjon i artikkelen om anken. Vedtaket som er lagt ved der viser ikke fram en eneste analyse, i motsetning til Brekke. Hvis NSF har publisert konkrete analyser, har jeg ikke funnet dem. Bare å publisere dommen er meningsløst uten premissene.
Bjørnsen har kanskje jukset, men Brekke sår stor tvil om det skjedde under NM.
Ellers må det stilles kritiske spørsmål om dommerne på turneringene, men det er en annen sak.
Denne sak har bare skapt flest tapere. Ingen er vinnere, Bjørnsen er i noens øyne martyr, man har svidd av massevis timer med møter og «testprosessen» virket for mer uklar og tok for lang tid. Min innfallsvinkel er dermed: Hvordan kunne saken blitt håndtert med mindre drama og ressursbruk?. Mitt svar er bedre regelverk og mer dømming ved brettet. Norsk sjakkliv har en for stor tendens til å være lite potent mens noe skjer, og kjempepotent etter 8-10 runder i møterommet. Denne ordning suger ressurser fra god sjakkvirksomhet. Et bedre alternativ er å gi dommere mer makt og ansvar mens kampene/turneringen skjer. Altså mer som fotball. Dommeren gir røde kort, offside og straffe som kan være feil, men det er aksept for at feil kan skje. Det viktigste er en kultur for at kampen blir avgjort ved brettet. Sjakklivet i Norge vil tjene masse på færre timer svidd av og en mindre lukket beslutningskultur.
I denne sak er min løsning denne: Jeg ville satt meg ned med Bjørnsen etter 2-4 runder på Fagernes og sagt: Hei! Den ørepropp og din elektronikk tror jeg åpner for mulig juks, så det er viktig at vi i fellesskap kan finne en løsning som ikke kan gi mistanker. Om Bjørsen samarbeider er det flott, og ellers kan man ta fra ham utstyr eller la han stå over resten av turneringen uten å påstå juks, mens at juks kan forekomme. Det er helt logisk å bruke noe ressurser på dette, siden vi har en liten gruppe blinde spillere vi bør ha en standardløsning for.
Veldig riktig tenkt.
Det kan være en sjanse for at han har jukset, ingen vet sikkert, men jeg synes ikke noe særlig om sjakkforbundets håndtering her.
Det kan meget vel være at man skulle løst saken annerledes og at dette hadde vært lettere med Bjarnes forslag. Jeg er helt enig i at det meste i sjakk bør forsøkes løst ved brettet. Nå har vi imidlertid en sak som man må ta stilling til. Jeg hadde liten lyst til å skrive mot Øystein Brekke, en av de store hedersmennene i norsk sjakk. Slik tror jeg det er for flere. Brekke er selvsagt sannhetssøkende og en jeg kjenner som ikke er redd for å stå i stormen om det er noe som ikke virker riktig.
Her er jeg imidlertid redd for at hans engasjement blir hemningsløs utnyttet. Brekke er kraftig satt på plass av blant annet Sven Wisløff Nilssen og offentliggjør sine analyser mot bedre vitende. Da handler ikke dette for meg lengre om ha rett, men om å få rett.
Hei Thomas: Mener du også at Sverre Johnsens analyse er offentliggjort mot bedre vitende?
Hei Thomas. Du behøver ikke være redd for at jeg «blir utnyttet» av noen. Jeg følger jo noe med i norsk sjakk og ble overrasket over dommens innhold. Du har etterpå i dag sikkert sett at Sverre Johnsen har underkastet det antagelig mest sentrale NM-partiet, mot Lurdalen, nettopp en slik analyse med programmet Rybka 3.2.3 som Sven med stor styrke fortalte i går at var det rette å bruke for å avsløre Bjørnsens angivelige juksing,og ikke dem jeg hadde brukt. Dette programmet ga heldigvis, synes jeg, temmelig tilsvarende ikke-juks-resultat som jeg hadde kommet til. Jeg var i utgangspunktet nøytral, og er ikke opptatt av å «få rett», men å finne ut realiteter i saken. I dette tilfellet om partiene i NM 2015.
Hei Øystein.
Tror du ikke vi bør stole på det vedtaket som nå har blitt gjort, og så får heller Bjørnsen anke om han ønsker å gå videre med det? Videre, om han er en så sterk spiller som partiene antyder, burde det være en smal sak å renvaske seg ved å vise sine ferdigheter under mer kontrollerte forhold. Det tror jeg alle sjakkspillere ville ha ønsket å gjøre dersom de ikke hadde noe å skjule. Hvis det skulle skje at Bjørnsen går med på noe slikt – noe jeg tviler på – så må vi gå inn og se på hva som gikk galt underveis, men ikke før?
Jeg mener selvsagt hvis han går med på noe slikt, og det viser seg at han faktisk er en legitim spiller av slik styrke som partiene antyder.
Enig. Jeg forstår at Stein Bjørnsen kan bli klar for slike testpartier om ikke altfor lenge, etter at han naturlig ble psykisk helt satt ut av massiv forhåndsdømming på sjakkbloggen og deretter sjakkforbundets saksbehandling. Fortsettelsen kan bli spennende!
Leser man også artikkelen fra 19. mars så ønsker advokaten hans mer saklighet fra sjakkforbundet. Norsk sjakkforbund sitter jo også med bevisbyrden.
At Øystein Brekke våger å vise til partimateriale som trekker forbundets konklusjon i tvil er så fryktelig trist at vi alle bør felle minst 9 tårer! I partiet fra 6. runde mot Lurdalen gjør Bjørnsen 9 dronningtrekk i løpet av de første 20 trekkene hvilket alene bør kvalifisere til 10 års utestengelse, ikke bare fra all Norsk sjakk, men fra all øvrig idrett.
Nå må NSF ta et ordentlig tak å utestenge fremover alle spillere som klarer 8 av 9 poeng i klasse 2. Det er rett og slett umenneskelig, ja kall det gjerne en monsterprestasjon. Monstere er skumle og bør holdes unna, iallfall oss sjakkspillere, da vi ikke har så mye muskler å forsvare oss med.
Og da kjære sjakkvenner spør jeg videre – Bør ikke også dette gjelde for andre klasser i Landsturneringen? Er det liksom lettere å få 8 av 9 i klasse 1 eller juniorklassen? Svaret sier seg selv, og det er heller ingen grunn til å ikke ta tidligere års juksemakere.
Konklusjonen er krystallklar – alle som har tatt 8 av 9 i en Landsturnering er avskyelige juksemakere som bør utestenges fra all norsk og internasjonal sjakk på livstid!
Hahaha
Jeg skal på ingen måte påstå at jeg har noe i nærheten av de sjakklige kunnskaper til å bedømme Bjørnsens spill fra A til Å. Jeg er en sjakkpappa og aktiv hobbyspiller på nett, med en spillestyrke sannsynligvis i det området Bjørnsen normalt kunne tenkes å være på det tidspunktet hvor han satte seg ved bordet for å spille NM 2015. Bortsett fra at jeg ikke er blind, hvilket selvsagt er en utfordring i treningsarbeidet til en sjakkspiller, har jeg sammenlignbare forutsetninger som Bjørnsen. Har spilt hyggesjakk fra barnsben av, men tatt treningen ganske seriøst de siste ca 5 år. Spiller ikke i klubb, men på nettet. Har gleden av å kunne konsultere IM Petter Haugli i forbindelse med treninger for barna, hvor han ser på partier jeg har spilt, eller vi tar et uhøytidelig parti hvor han gir meg konstruktive tilbakemeldinger på spillet mitt. I snitt bruker jeg trolig minst 3 timer på sjakk hver dag. Derfor vet jeg litt om hva som kreves for å bli bedre og hvor raskt man kan forvente å stige i rating når man først begynner med seriøs sjakktrening etter passerte 40. Av den grunn, uavhengig de fysiske bevis og analyser fra eksperthold, fascineres jeg av Bjørnsens smått utrolige ratingfremgang. Jeg vet sånn noenlunde hvor jeg befinner meg på intelligensskalaen og jeg vet såpass mye om sjakkteori at jeg er fullstendig klar over hvor lite jeg egentlig kan. Da undres jeg når jeg leser at Bjørnsen i samtaler om partiene ikke fremstår som spesielt sterk teoretisk, med uttalelser som «det var magefølelsen» som begrunnelse for en avgjørelse, eller «jeg har sett på partiene til Carlsen og Anand, med begge farger» som delvis forklaring på hvordan han har blitt så god.
Men hver for seg er ikke alle de momentene som har kommet frem bevis godt nok på at det har forekommet juks.
Rask ratingfremgang, 0 til 2170 på under 2 år. Teoretisk mulig, men krever et eksepsjonelt medfødt talent og strukturert trening. At han er blind er ikke, som enkelte spekulerer i, en forklaring på at man «ser» brettet og mulighetene på en annen og bedre måte. Det er derimot et stort handikapp i treningsarbeidet, da de fleste kildene til informasjon er tilrettelagt for seende. Grunn til mistanke.
66 partier på rad uten tap. Fullt mulig, men usannsynlig så lenge du klatrer oppover og møter stadig sterkere motstand. Grunn til mistanke.
Beslutninger i praktisk spill. Partiene mot Amalie Merkesvik og Afras Mansoor utmerker seg som mistenkelige hva gjelder underlige beslutninger sett fra et menneskelig perspektiv. Mot Merkesvik går han frivillig inn i en løperrøntgen med 25. T6g5, et trekk som det kreves stor sjakkforståelse eller eventuelt midlertidig sinnsykdom for å utføre. Mot Mansoor har han mulighet til å drepe alt motspill med 36. Dd4+, fremtvinge dronningbytte og et sluttspill jeg selv skulle ført i land mot MC. I stedet spiller han Tb3 og tillater svart å levere 8 sjakker mot hvits konge, samtidig som svart plukker opp 3 bønder i prosessen. Ja, jeg kunne kanskje ha regnet meg frem til at jeg ikke ville ryke på en evigsjakk, men 100% sikker ville jeg ikke ha vært. Da hadde jeg valgt et sluttspill med 5 mot 1 bonde og 2 mot ett tårn. Grunn til mistanke.
Tidsforbruk. I følge det jeg har lest om saken har flere reagert på at han bruker uvanlig lang tid på å utføre forserte trekk som en vanlig spiller ville utført mer eller mindre umiddelbart. Svakt bevis, men støtter opp under en mistanke om assistanse fra computer.
Bjørnsens forklaringer om teknisk utstyr. Bjørnsen har forklart seg ufullstendig og tildels mistenkelig om det tekniske utstyret han benytter seg av. Hvorfor har man gammel diktafon, men moderne bluetooth ørepropp? Grunn til mistanke.
Treff i forhold til computerprogrammenes førstevalg. Her vil jeg først ta Bjørnsen litt i forsvar. I partier med lang betenkningstid vil selv jeg treffe helt ok på førstevalget. Mange trekk er enten kjent teori eller av forsert art. Derfor må man favne noe videre. En annen ting er at jeg ville ikke lett etter korrelasjon med Stockfish eller Rybka. Let heller etter korrelasjon med Shredder chess for mobil eller tilsvarende enkel software. Videre kan man ikke sammenlikne med MC eller andre spillere på høyeste nivå, da deres partier ofte er langt mer kompliserte enn hva vi vanlige dødlige pusler med. Etter det jeg forstår har partiene blitt analysert med anerkjente metoder for å detektere computerspill og resultatet indikerer sterkt at det er brukt computerassistanse. Sterk grunn til mistanke.
Manglende evne og vilje til etteranalyse av partier. Jeg leser at motstandere har uttalt at de finner det merkelig at han ikke tar del i analyser av partiene i etterkant, utover tidligere nevnte uttalelse om «magefølelse». Ikke bevis på noe som helst, annet enn at det muligens er noe uhøflig. På den annen side, de som allerede har fått en gryende mistanke om juks blir vel ikke akkurat beroliget.
Bjørnsen har selv uttalt på et tidspunkt at han forstår at folk reagerer, men bedyrer at han har rent mel i posen. Selvsagt forstår han det. Et såpass oppegående menneske, som er i stand til å nå en spillestyrke på 2170 på under 2 år, er åpenbart smart nok til å innse at dette virker nesten for godt til å være sant. Derfor virker det underlig at han selv ikke virker å være mer aktivt interessert i å renvaske seg selv. Hvis jeg, mot formodning, skulle begynt å stille i regulære turneringer og prestere noe i nærheten av det Bjørnsen har gjort, ville jeg vært meget motivert for å bevise min uskyld om det skulle blitt antydet at resultatene kom som følge av juks. Jeg ser at enkelte tyr til advokatprat om bevisbyrden som ligger på anklager, men dette er ikke en straffesak. Dette handler om et menneskes ære. Hvis noen kaller meg en drittsekk basert på noe de antar at jeg har gjort, svarer jeg ikke ;»bevis det!» Da forsøker jeg heller å få oppklart hva vedkommende mener jeg har gjort, forklare min side av saken og eventuelt få misforståelser og faktafeil ryddet opp i. Man må faktisk sette seg ned og snakke om det.
Jeg forstår godt at man ikke har lyst på en «eksamen» med taktiske oppgaver, med det det innebærer av prestasjonspress. Da ville jeg kanskje heller ha stilt opp på en samtale med sjakkforbundets utvalgte, hvor man diskuterer partier, stillinger, strategiske valg osv. Forutsatt at Bjørnsen har en reell spillestyrke på 1000-1200, som er et ratingområde enkelte har spekulert i at han befinner seg på, ville han raskt ha falt fullstendig igjennom i løpet av en slik samtale. At han ikke har stålkontroll på åpningsteorier ville man måtte akseptere, han har tross alt ikke drevet seriøst med sjakk i veldig lang tid, men idéer og tanker rundt åpningsvalg burde han f.eks ha. Det er viktig at en slik eventuell samtale forgår i en atmosfære av nysgjerrig venlighet. Hvis alt virker ok, så ville neste steg ha vært å la han spille en helt vanlig turnering hvor alt av nødvendig utstyr blir skaffet til veie av arrangøren, i tråd med regelverket for blinde utøvere. Presterer han fremdeles på høyt nivå er det bare å ta av seg hatten og applaudere og spikre opp dekretet på kirkedøra, at mannen er renvasket og god som gull.
Godt skrevet avslutning! Tilby han en test under trygge rammer, la han få litt tid på seg til å forberede seg etter denne heksejakten- så vil kritikerne i saken få de svarene de lurer på. Så enkelt kunne saken vært løst på et tidlig tidspunkt i saken.
Mange gode poenger om Fagernes her, hvor Bjørnsens sak virker svak. NM er derimot mer uklart, som Brekke viser.
Til Bjarne Zachariassen:
Ditt innlegg er preget av etterpåklokskap.
1. De elektroniske hjelpemidlene som kan gjøre juks mulig er av ny dato, og har ikke inngått i turneringslederutdanningen. Og når det gjelder funksjonshemmede, er det jo en ekstra sperre de fleste har mot å lage ekstra vanskeligheter for dem. Det at en funksjonshemmet skulle misbruke tilliten han vises ved å medbringe hjelpemidler som han sier han trenger for å spille, er en tanke som for de fleste – før denne saken kom opp – vil føle fremmed.
2. En kan vanskelig forutse og lage regler som uttømmende skal løse slike forhold. Analogien med fotball er dårlig: på banen er alt som skjer i prinsippet synlig for samtlige. ved elektronisk juks i sjakk kan omgivelsene ikke på samme måte ved sansenes hjelp se finne ut hva som skjer.
3. At turneringslederen midt i turneringen skulle ta den mistenkte for seg, og konfrontere ham med mistankene og eventuelt utelukke ham, er et vidtrekkende inngrep som kan få dramatiske konsekvenser for turneringen og turneringslederen, særlig dersom den mistenkte skulle slå seg vrang og mobilisere. Tenk på avisoverskrifter: BLIND MANN BORTVIST FRA TURNERING PÅ GRUNNLAG AV LØS MISTANKE OM JUKS. Andre spillere uten kjennskap til sakens detaljer vil kunne trekke seg i solidaritet osv.
Det er ikke alle konflikter som egner seg best til å løses på stedet av turneringslederen, noen trenger nærmere behandling, trukket ut av turneringslokalet. Denne sak er et slikt tilfelle.
Til avslutning vil jeg slutte meg til kommentaren skrevete av signaturen «mann 49» i Matt og patt, til artikkelen publisert 25.4.:
At Bjørnsen ikke ser, er ikke noe argument for at han ikke klarer å jukse. Så lenge han er i stand til å bruke en stemmestyrt telefon og gå rundt på egen hånd, så er han kapabel til denne typen juks. Han er blind, ikke dum.
Det som turneringsledere kan og bør gjøre på stedet, er å nekte spillere å ha med i alle fall i bruk utstyr som er ulovlig eller mistenkelig. Det burde nok de ellers kyndige turneringslederne i disse turneringene ha gjort i forhold til ørepluggene til Stein Bjørnsen. Da hadde vi også fått den etterlengtede testen av spill uten øreplugger. Denne kjedelige saken har nok om ikke annet gjort norske turneringsledere (dommere) mer oppdaterte på slike forhold, for framtida.
Hei,
Er en sjakkspiller ( ca 1600-1700 ELO ) og spilte selv mot Bjørnsen under
fjorårets landsturnering i Oslo. Uten å ta noen spesifikk stiling i saken synes jeg
Øystein Brekke skriver en veldig god og fin kronikk, og helt enig i innholdet, vurderingene hans og analysene.
Etter circa 450 langsjakkpartier i Norge så vil jeg si jeg kjenner nivået i klasse 2 godt, og
det er ikke jo «all verden» sånn sjakkmessig objektivt. Det er trivelig og sosialt, mange har nok et
ønske om bli litt bedre, men de fleste er godt voksne og klar over at et nytt talent kan «feie» alle vekk hvert år. Jeg vil anta det er den del lettere å gjøre trekk som kommer høyt opp på computere, når motstanderene gjør en del feil og ikke spiller særlig objektivt skarpe og sunne åpninger heller.
Min opplevelse av Bjørnsen i landsturneringen/NM både ved brett og utenfor var en fair og konsentrert spiller med en stor sports/konkurranseinnstilling som trener sjakk mye mer og sikkert mer riktig enn de fleste av oss. Har man sett GM Simen Agdestein spille sjakk i en turnering eller ser på annen idrett som f.eks VM i Snooker så legger man fort merke til et enormt fokus hos de beste. Jeg opplevde i mitt parti og som tilskuer at Bjørnsen hadde en del av den samme «idrettsinnstillingen» til sjakk, og var mentalt tilstede på en helt annen måte enn det jeg er vant til i klasse 2. Ikke overraskende kunne jeg seinere lese at Bjørnsen også hadde drevet med idrett tidligere. Det sjakklige er viktig naturligvis, men evnen til å «ha litt stang inn» / ta sjanser er også viktig for å vinne turneringer/ partier og ikke bare det teoretiske.
Når det gjelder tidsforbruk merket jeg ingenting unormalt, og han spilte raskt mot meg, og særlig når hvit rotet seg bort i stillingen i mitt parti, så kom trekkene til Bjørnsen kjapt. Mange har påpekt at det har vært en del kunstige trekk i noen partier/ turneringer. Tror det er viktig at vi også har bakhodet hva vi legger i et «kunstig» trekk er.
Når det gjelder aviklinger i stillingen f.eks, så vil en erfaren mesterspiller ha mye større fleksibilitet til å velge løsninger raskt enn en mye svakere spiller på bakgrunn av mer konkrekte kunnskaper/ riktig tankegang. En spiller med manglende sluttspillkunnskaper vil i større grad «bale» med stillingen på brettet fra trekk til trekk.
Over tid så fører dette til at man blir sliten av variantregninga og «løsningen» blir ofte uheldig sett sjakklig objektivt ved at vi som ikke har så mye erfaring/ kunnskaper begynner å filtrere trekk ut i fra «konsepter». Eksempel: «Jeg dropper å analysere alle trekk som bytter dronninger og flere tårn nå, og går for matten i stedet for å slippe å regne på det kompliserte bondesluttspillet som jeg ikke helt husker hvordan var igjen osv..» En del slike avgjørelser kan få en viss kunstig karakter og virke computeraktige uten nødvendigvis å være det.
Hilsen,
Eirik Søreng
Jeg vil si her at som andre saker er det flere sider av denne saken. Det blir spennnende å se hvor langt det går og hvordan det går.
Godt skrevet
bjørnsen er etter det jeg ser dømt etter indiser det foreligger ikke bevis og bruke sjakk computer som bevis er som og pisse i motvind fordi jeg i kl3 har også spilt alle etter computern riktig skulle jeg da bli utestengt ? hadde jeg vært bjørnsen hadde jeg gått til advokat med saken og trekket den inn for retten da skal vi se sjakk komputra deres for en annen pip for jeg kan aldri tenke meg at dommere vil godta computere som bevis det er bare idioter som trur på computere og sjakkforbundet må betale bjørnsens advokat sælærer, er dere klar over hvikent opplegg man må ha for og jukse det kreves en gm som er i synsfelt av brettet som kan snakket til høreapperatet til bjørnsen det sier seg selv nesten at det er veldig tvilsomt at bjørnsen klarer et slik opplegg og forikke og snakke om og betale gmen noe sånt kan jeg aldri tenke meg at noen rekker over med beste trekka fra en sjakk komputer
Viktig å være klar over at det er svindyrt med GM i synsfeltet, ja. Det er det som må til, man kommer ikke utenom.
Hvilket parti var det du spilte, der alle trekkene dine samstemte med computeren, og hvilken computer var det? Og hvor mange trekk var det snakk om? 20-30-40 trekk? Og vil du offentliggjøre partiet for oss, hvem du spilte mot, og hvilken turnering det er fra, slik at vi kan sjekke at det du sier stemmer?
En svært saklig og balansert betenkning av Øystein Brekke. Siste ord er neppe sagt i denne saken, men jeg merker meg at mange har en tvilsom definisjon av begrepet bevis.
At dette temaet nå igjen diskuteres er hinsides. Om man skulle tro at miraklenes tid ikke er over, så har Bjørnsen enda til gode å fortelle hva slags musikk (?) han lyttet på i de diktafon ukompatible blåtannøreproppene han beviselig har brukt i samtlige mesterskapspartier. At Brekke rett før RU igjen skal vurdere bevismaterialet som omhandler den verste kjente juksesaken i norsk sjakk går ut og skaper usikkerhet om hva vi her har vært vitne til, er vanskelig å forstå. At samme sjakkdommer i tillegg kun dager etter at dommen fra NSF ble offenliggjort viser sin støtte på innlegg på Bjørnsens Facebookside gjør ikke saken bedre ift å være en tilsynelatende nøytral part.
Det synes ikke hensiktsmessig å forklare at matematikkprofessor Regan i USA har spesialisert seg på å gjenkjenne bruk av computertrekk ved bl.a. å kjøre partiene gjennom en stor mengde av ulike programmer. Hans konklusjon synes krystallklar. En som tidligere har jobbet med statistikk på Sintef har sett på sannsynligheten å gå ubeseiret i møte med de 28 ratede spillerne Bjørnsen ifølge Fide har møtt. Den prestasjonen alene tilsvarer 9 seksere på rad med samme terning og da har man ikke engang tatt til vurdering trekk som Tb3 mot Mansor med forsert matt i 12! Gi Magnus Carlsen en time å vurdere den stillingen og se om han hadde funnet det trekket. Noen som vil ta et veddemål?
Man står fritt i å gjette hva som har skjedd; Kanskje opplevde Bjørnsen at NM jukset gikk såpass knirkefritt at programvare og hardvare ble oppgradert før Fagernesturneringen og computertrekkene dermed mer synlig? At Brekke da bruker hele sitt saksinnlegg på NM turneringen og tilsynelatende ikke har rukket å se på de uforstålige datatrekkene fra Fagernes har jeg ikke sett en fornuftig forklaring på enda.
Som sjakkdommer burde man forvente at Brekke hadde latt RU få behandle denne saken uten mer mediastøy enn nødvendig. Analysen med det setupet Brekke har brukt er totalt meningsløs ettersom det er kjent for alle som har vurdert partiene Bjørnsen er domfelt for, at han ikke har brukt den løsningen som gir de mest optimale trekkene ifølge de sterkeste sjakkmotorene (selv ikke på Fagernes). Dog er det heldig at han i motsetning til f.eks. Ivanov har brukt samme program fra trekk 2 til slutt (og ikke bare i enkelte deler av partiene). Dette synes å ha hjulpet Professor Regan å trekke sin konklusjon på færre partier enn det han vanligvis jobber med.
La oss alle sammen legge denne ballen død og la de som skal vurdere bevisene få gjøre det i fred uten en opphetet debatt på sidelinjen med meningsløse analyser av oss jukseamatører. Det er så mye annet som er interessant i norsk sjakk!
Det er greit nok at du er lojal overfor tidigere sterke utspill til sønnen Frode (Urkedal), Per, men da kan jeg ikke alle fall fortelle leserne at du er ute i den rollen, i alle fall. Det uspillet bidro forresten sterkt til at Stein Bjørnsen ikke turde gå videre med NSFs test, da norgesmesteren Frode offentlig forlangte(!) at blindsjakk måtte være en del av testen. Hva vet en ungdom som skal spille sjakk om hva det er fornuftig å teste en blind sjakkspiller i? Føler ellers det er usmakelig å forsøke å begrense min borgerlige talefrihet fordi jeg har gjort en jobb som sjakkdommer siden 70-talllet. Jeg ofrer gjerne videre innsats på dette området hvis våken samvititighet trengs mer. Saksbehandlingen og sjakkmiljøets behandling har i alle fall vært skammelig, etter min mening. Mange enkeltpersoner har nok latt seg påvirke av det jeg oppdager er feilinformasjon. Jeg må muligens komme med en ny betenkning. Ser også at Ken Regan nylig i mail har kritisert NSF for måten testen hans er benyttet eller kommunisert på. Han hadde lest den engelskspråklige oversettelsen, av Jonathan Tisdall, av bloggprestentasjonen til Tarjei Joten Svensen. Men uavhengig av fakta er det som skuffer meg, at oppegående mennesker som deg og andre går så sterkt ut mot meg fordi jeg kommer med synspunkter, og til med etter å gått inn og sett på partiene. I endel andre land enn Norge hadde slik bruk av ytringsfrihet selvfølgelig blitt tatt kraftig, Etter over 40 år i norsk sjakk har jeg vært med på mye, og tåler endel, men jeg synes det er trist å bli bedt om å holde kjeft så instansene får dømt i fred. Dommere er faktisk heller ikke der for å få folk dømt skyldige, men for å undersøke og få fram et riktigst mulig resultat, som du vet. Jeg har opplevd dette samme en gang før i mitt liv, og det var da jeg i 2012 gikk i bresjen for Kristian Stuvik Holm som 13-14 år gammel også ble dømt av sentralstyret, og frikjent av Reglementsutvalget. Det var selsomme opplevelser med enkelte som hatet meg fordi jeg gikk inn i saken som jeg gjorde. Kristian Stuvik Holm var åpenbart ikke skyldig i noe, og jeg var litt stolt over å bidra, men mer skamfull over tendenser til ukritisk dømmesyke i deler av sjakkmiljøet vårt. Jens Bjørneboe beskrev dette triste allmennmenneskelige slik:
«Det første bud er ganske lett. De som er flest har alltid rett. Tenk alltid på hva folk skal si. Og ta de sterkestes parti. Og tviler du, så hold deg taus, til du ser hvem som får applaus. Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene.» For øyeblikket føler jeg meg på den ene siden ubehagelig forsøkt knust, på den andre siden sterkest, som nesten alene, kfr. Ibsens Brand. Håper at vi ettertid kan lære noe av denne saken. Jeg vet ikke og kan ikke vite om Stein Bjørnsen er skyldig i noe. Men vi skylder hverandre å vise mer anstendighet.
Jeg har ikke noe slektskap til Frode Urkedal og var heller ikke klar over at jeg delte navn med hans far. Uansett er det ingenting som tyder på at hverken Frode Urkedal eller andre har forlangt/krevd noe som helst ift testing av Bjørnsen. Målet har så vidt meg bekjent kun vært å avdekke spillestyrke uten mulighet for computerassistanse ved å benytte de de muligheter som da faktisk finnes.
Har du ingen betenkeligheter med å tilsynegjøre din støtte til en som dagen før er dømt av Norges Sjakkforbund for massivt sjakkjuks av et enstemmig sentralstyre? Den samme støtten ga du i en tidligere fase etter at det ble fremmet forslag om at Bjørnsen juridisk burde forfølge de som avslørte svindelen han etter alle solemerker har stått for. Vi snakker her om samme person som allerede besitter Norgesrekord i antall juksedommer (inkludert en uteblivelsesdom) ifra to andre idrettsgrener. Denne personen har beviselig benyttet utstyr som alene kvalifiserer til utestengelse ifølge Fide. I stedet for å gi støtte til Bjørnsens tallrike ofre ved sjakkbordet (hvorav mange barn) eller til alle de turneringslederne som er forledet til å tro at utstyret har vært godkjent for bruk av blinde, så finner du styrke hos Ibsen til å avdekke om det finnes en teoretisk mulighet for at NSF ikke skulle brukt NM som grunnlag som del av dommen. Det kan vanskelig forstås som annet enn tåkelegging av de faktiske forhold; om kun ett av Bjørnsens 297 feilfrie trekk på Fagernes var utført med støtte fra en datamaskin, så er det fortsatt juks. Hvordan en sjakkdommer og turneringsarrangør først kan gi sin moralske støtte til en som jukser, for så å skrive en «nøytral» analyse tilsynelatende uten kunnskap om hva slags programvare/hardware som er benyttet (eller om metodikken som benyttes for å fastslå dette), er vanskelig å forstå.
Ibsen hadde kanskje sagt noe slikt som; «Man skal ikke så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer deg selv». De virkelige ofrene i denne saken er blant annet de som dro til fjellet med familien for å spille sjakk i romjulen, og i stedet kunne blitt hjemme og spilt mot PCen sin der.
Forøvrig stopper den opplagte sammenligningen mellom Stuvik Holm og Bjørnsen saken for meg ved at de begge to spiller sjakk. I alle fall en av dem vet vi kan spille sjakk. Selv om den andre har hatt raskere spillestyrkeutvikling enn Magnus Carlsen hadde i sine beste ungdomsår, tyder lite på at den ulovlige ørepluggen kun har vært til pynt.
Forøvrig deler jeg dine meninger om viktighet av å vise anstendighet.
Bare kort: Et enstemmig sentralstyre kan sikkert høres imponerende ut, men vi kommer ikke så langt med autoritetstro. Jeg har selv tidligere sittet i hardere arbeidende sentralstyrer i flere år, og vi var nok aldri ufeilbarlige og heldigvis ikke unndratt fra kritikk. Jeg gir ikke moralsk støtte til noen som jukser, men litt til en som ble så massivt forhåndsdømt fra tidlig i januar mens sentralstyret gjorde sitt vedtak i slutten av april. Jeg har i neste runde startet med å se nærmere på de 297 feilfrie trekkene du nevner. Ja, støtte til 1) prinsippet om uskyld til skyld er bevist (ikke omvendt), så får vi i neste omgang se hva RU beslutter i ankesaken, 2) vår alles rett til å forsøke å sette oss inn i saker og komme med synspunkter. Håper det er greit? Beklager at jeg forvekslet deg med en annen og vice versa. Vi kjenner antagelig ikke hverandre?
Nei det er ikke mange som har latt seg imponere over sentralstyret i denne saken! Legger merke til at du og mange andre av Bjørnsens støttespilere hopper bukk over det knusende billedbeviset, samt all statistikk som tilsier at denne norgesmesteren i juks nå skal ha klart prestasjoner ingen andre før han har klart.
Imidlertid flott at du også bruker tid på å vurdere trekkene fra Fagernes, men det synes jo som om det arbeidet starter lovlig sent? Vet ikke hva vi kan forvente av overraskelser som er oversett av GM Djuurhus, GM Urkedal og GM Kogan, GM Lie …. samt et stort antall andre GMer og sjakklærde som har studert Bjørnsens partier offentlig og i lukkede rom.
Selv om vi er enig i viktigheten av å vise anstendighet, så er jeg sikkert ikke alene om å mene at det ville vært fornuftig i å ikke aktivt gi støtte før du eventuelt er sikker i din sak om at Bjørnsen virkelig er det sjakkgeniet han fremstod som etter Fagernes. Dette i respekt for alle de som har blitt offer for jukset hans.
Jeg overser nok ikke trekk som stormesterne har funnet, eller lignende, men kan nok i endel tilfeller bedre vurdere hva en spiller med antatt ratingstyrke for eksempel 2000 med rimelighet har tenkt. Spillet hans var sterkt på Fagernes, men det er en overdrivelse at han framsto som et sjakkgeni!… Motspillerne hans gjorde i mange tilfeller usedvanlig dumme feil, som han sant nok utnyttet temmelig konsekvent.
Etter å ha lest gjennom de offentlig tilgjengelig dokumentene fra den før nevnte Stuvik Holm saken (hvor forøvrig utøveren ble dømt for juks men slapp straff pga alder), og nå Bjørnsen saken, synes det som en gjenganger at du vurderer motstanderne deres sin innsats til under pari. Bjørnsen hadde på Fagernes en ratingprestasjon på 2270 men gjorde trekk som har blendet mang en GM. Det er liten grunn til å tro at mange kommer til å holde pusten til du finner alternative forklaringer på disse trekkene.
Imidlertid har nå visstnok gromgutten nettopp innrømmet bruk av bluetooth i sin anke til RU, så det er heller ikke sikkert at flere analyser er etterspurt.
I denne debatten tror jeg det er viktig å skille mellom minst tre forskjellige spørsmål, som til en viss grad henger sammen, men som også er viktige hver for seg:
1) Har Stein T Bjørnsen jukset (og dermed korrekt utestengt fra norsk sjakk)?
2) Har saken hans blitt korrekt (eller akseptabelt) håndtert (på forskjellige stadier av prosessen)?
3) Hvor sikkert kan man avsløre (eller avvise) juks basert bare på trekk, og samsvar med forskjellige analysemotorer?
Jeg har mine meninger (mer eller mindre gjennomtenkte) om alle de tre spørsmålene. Men først og fremst mener jeg at man uten fare for logisk inkonsistens f.eks. kan svare «ja» på det første, «nei» på det andre og «det er temmelig vanskelig» på det tredje spørsmålet.
Det er naturligvis andre spørsmål som grenser opp til disse tre, og særlig til det første. Men mange av dem er knyttet til denne konkrete saken og de litt spesielle forholdene rundt den (med en synshemmet spiller) og virker mindre aktuelle i de fleste turneringer.
Noen som kan fortelle man på hvilket grunnlag man kan si at bruk av Jaybird’s Bluetooth ørepropper indikerer juks? OK, de er ikke tillatt, men for meg bekjent har disse en rekkevidde på maks 10 meter. I tillegg er bluetooth er sensitiv for vegger osv. Dette betyr jo rett frem at Bjørnsen medhjelper måtte ha sittet inne i selve sjakklokalet. Da er det vel ikke bare sjakkspilleren som er blind….
Martin: Grunnen til dette er nok at flere har påpekt at disse proppene ikke er kompatible med diktafonen han brukte. Hvis dette er riktig kan du jo heller vurdere hvorfor noen ønsker å sitte en hel turnering med uvirksomme ørepropper.
Ellers har det vært mye snakk om utstyr og å finne en forklaring på hvordan juks har blitt utført. Dette er et feilspor som tar fokus bort fra harde tall og fakta, som er det han er dømt på. Jeg mener også det er unødvendig å arrangere en test, partiene som ble spilt er dokumentert og prosentandel computertrekk er det som skal være utslagsgivende fremfor en «eksamen» foran et utvalg sterke spillere som skal gjøre en vurdering etterpå. Du trenger ikke en GM for å avdekke juks i sjakk, du trenger statistisk metodikk og et kontrollutvalg (samling av partier spilt mellom super-GM’er).
Mange har lett med lys og lykt etter riktig analyseverktøy og riktig dybde for å få det resultatet de ønsker, dette er et brudd på statistisk metodikk (dette gjelder enkeltpersoner som har kommentert, jeg regner med at FIDE / NSF vet bedre). Riktig fremgangsmåte er å bruke en dybde på minst 20 ply, et solid analyseverktøy samt database for å eliminere kjente teoritrekk fra analysen uavhengig av om spilleren er forventet å kunne teori eller ikke. Partiene bør inneholde minst 15-20 trekk ut over kjent teori. Deretter må det valgte oppsettet brukes på stormesterpartier for å skaffe referanseverdier, så lenge en har analysert mange nok trekk vil det da ikke spille så stor rolle hvilket analyseverktøy en bruker.
Her er en kjapp test jeg utførte i kveld med ChessAnalyse 2.6 / Stockfish 6 64-bit / 18 ply.
T1 er prosent trekk som var førstevalg, T2 er prosentandel trekk som var første- eller andrevalg.
Referanse: Alle partier fra Sinquefield 2015
Bjørnsen: 9 partier fra Fagernes
Bjørnsen: 237 trekk, 61.2% T1 / 80.2% T2
Anand: 251 trekk, 59.8% T1 / 76.5% T2
Topalov: 297 trekk, 58.6% T1 / 75.1% T2
Nakamura: 455 trekk, 56.9% T1 / 77.6% T2
Aronian: 233 trekk, 57.9% T1 / 76.0% T2
Grischuk: 296 trekk, 56.8% T1 / 73.0% T2
Vachier-Lagrave: 255 trekk, 55.3% T1 / 74.9% T2
Caruana: 363 trekk, 54.3% T1 / 73.3% T2
So: 280 trekk, 53.9% T1 / 73.2% T2
Carlsen: 347 trekk, 51.9% T1 / 68.0% T2
Alle deltagere: 3044 trekk, 56.1% T1 / 74.2% T2
Referanseverdiene fra Sinquefield er solide siden hele 3044 trekk er analysert, men for Bjørnsen skulle utvalget gjerne vært på 500 trekk. Jeg har brukt 18 ply for å spare tid, men det skal ikke påvirke resultatet veldig i forhold til 20 eller mer.
Hei. Jeg har ikke så mye peiling på slike analyser, men merker meg at Carlsen er den som har lavest prosentandel av alle deltakerne i Sinquefield 2015. Det gjelder både for T1 og T2. Hvorfor det, egentlig? Hva er forklaringen?
Det kan være mange grunner til det, først og fremst er ikke 347 trekk fra én enkelt turnering så mye å legge vekt på. Han kan ha hatt en dårlig turnering, eller 1-2 lengre enkeltpartier der han ikke fant de beste trekkene så ofte som motstanderene. Med kun 347 trekk vil dette trekke ned snittet. Jeg greier ikke å finne det igjen nå, men jeg har sett grundigere analyser av toppspillere, mange flere partier og lengre tidsrom, og Carlsen er blant de aller mest presise i disse analysene.
Magnus Carlsen fikk delt andreplass i Sinquefield cup 2015, så det var nå ikke så veldig dårlig turnering for ham. Jeg tror rett og slett at dette viser at disse antijukse-systemene ikke er så veldig pålitelige.
Oi, jeg ga deg visst et halmstrå der når jeg sa at én mulig årsak til at en god spiller av og til kan ha lav prosentscore kan være naturlige variasjoner. Jeg sjekket nok ikke resultatlisten før jeg skrev kommentaren, men poenget var å gi flere mulige forklaringer på at en sterk spiller over en kortere tidsperiode kan ha spilt mindre presist enn han gjør i snitt. Hovedpoenget er selvfølgelig at ved å sammenligne med verdens sterkeste spillere skaffer vi oss referansedata for hva som er mulig for et menneske å oppnå. Du kan sammenligne dette med referanseverdier innen doping i idretten. Johann Mühlegg hadde umenneskelig høye blodverdier og gikk som regel fra de andre som et ustoppelig lokomotiv, men det er ikke utenkelig at andre forhold kan spille en rolle, f.eks dårlig glid eller et fall rett før mål. I sjakken kalles dette blunder, dvs at ett eller flere dårlige trekk kan ødelegge et velspilt parti. At MC hadde lav prosentandel første- og andrevalg betyr ikke at han automatisk skal komme sist. Å kun forholde seg til de argumentene som støtter det en ønsker å tro mens en ignorerer andre argumenter er kalt bekreftelsetendens (confirmation bias), og dette er en sikker vinner når det gjelder å komme frem til feil resultat.