– På kongressen i 2012 ble jeg hudflettet fordi Kristiansund Sjakklubb hadde hentet to GM-er. Man skulle ikke la spillere komme utenifra på denne måten, skriver forfatter og Carlsen-biograf Aage G. Sivertsen i denne kommentaren.

Av Aage G. Sivertsen, forfatter (publisert med tillatelse fra hans blogg).

Etter noen forrykende uker med sjakk på Fagernes og en kandidaturnering i Moskva, er det tid for en evaluering. Takket være glimrende oppdatering av både matt&patt samt hjemmesiden til Bergens, er det lett å følge med bare man har tilgang til internett. Selv har jeg daglig fulgt bataljene fra Frankrike.

Magnus Carlsens vil vinne 9 av 9 ganger mot Karjakin hvis…

Sergeij Karjakin holdt hodet kaldt i siste parti og blir Magnus´ motstander i New York. Magnus kan prise seg lykkelig over akkurat det. Som Garri Kasparov fortalte meg på en av sine Norgesbesøk: «Caruana is the only challenger. Perhaps Kramnik.» Karjakin nevnte han ikke en gang. Giri lo han av. Det er ikke uten grunn at verdens beste sjakkspiller gjennom tidene har denne oppfatningen. Caruana er muligens like god som Magnus i en match over 3 uker. Det får vi ikke svaret på, denne gangen. Karjakin viste i siste partiet i Moskva at han holdt nervene under kontroll. Psykologien før denne turneringen var at Karjakin må ha følt seg mer sulten enn noen gang. Irritert over å ha blitt skviset på invitasjonslisten i Norway Chess, etter å ha vunnet de to første turneringene. Caruana på sin side, viste nok selv at han var favoritt til å vinne, men det ble stang ut. Jeg tror det handler om selvtillit.

Beholder Magnus den gode sjakkformen han har hatt det siste halvåret, beholder han også den selvtillit som skal til for å vinne mot Karjakin. Det kan ikke være tvil om at Magnus er en bedre spiller enn russeren. Men nå settes hjulene i gang. I en slik match vil sekundantteamet kunne bli avgjørende. Jeg glemmer ikke matchen hvor Anand forsvarte sin VM-tittel mot Gelfand i Moskva i 2012. Anand var mye bedre enn sin motstander. Likevel var det nesten et under at han ikke tapte tittelen etter at Gelfand hadde oversett en enkel gaffel. Anand overså også en enkel vinst i Sotsji da hele sjakkverden holdt pusten i ett minutt og fire sekunder. Anand så ikke tabbetrekket til Magnus. Skal man vinne mot de beste må man score for åpent mål. Og sånn kan det også komme til å bli i New York. For Magnus handler det derfor om to ting: 1. Beholde sjakkformen 2. Beholde selvtilliten.

Hvis han greier det, er muligheten for en Karjakinseier smuldret bort, etter min mening.

Med andre ord ligger Karjakins muligheter i at motstanderen kommer i ulage. Skulle man gitt et råd til Magnus måtte det være min lille klassiker av et sitat: «Du vet du er best, han vet du er best. La oss vinne.»

Så får vi se hva russerne har å stille opp med. Anand hentet inn Peter Leko i sekundant-teamet i Chennai, det hjalp ikke. I Sotsji kom Anand mer avslappende enn noen gang. Det hjalp ganske mye, men ikke nok.

Hva vil det russiske teamet finne på? Her står det mye på spill. Tenk om Verdensmesteren i sjakk nok en gang kan bli russisk. «Gullet ska hem», som de sier i Brann og Bergen. Karjakins manager imponerte oss med sin åpenhet i Sotsji. På avslutningsfesten, sang han sammen med NTBs Marius Helge Larsen til sola stod opp. Russerne viste en voldsom respekt for Team Carlsen og for oss som heiet på Magnus. De vet hvem de har å gjøre med. Skal Karjakin vinne, må noe skje. Russisk vodka får dem til å tenke utenfor boksen. Det er nødvendig.

Vålerenga. Tåler resten av sjakknorge denne suksessen?

Da Kristiansund lot være å stille lag i elitedivisjon i 2012 var det fire svensker som var ledige på overgangsmarkedet. Det var derfor ingen tilfeldighet at akkurat Nils fikk tilbud om å spille for Vålerenga. Aksel Smith, Hans Tikkanen og Tiger Hillarp fikk ikke det tilbudet. Nå skal Nils spille mot verdens beste i Norway Chess og vil dermed ta et nytt steg mot toppen. Vålerenga har et lag med klassespillere. Også internasjonalt. De kommende Europacupene vil vise om klubben tenker langsiktig og blander seg inn i teten blant verdens beste. Til ergrelser for flere. Jon Ludvig Hammer var en av dem som kommenterte dette på twitter samme dag som siste eliteserihelg startet. Han skrev: «Hvis Vålerenga har så mye penger at de kan stille med seks stormestre, så fortjener de å vinne.» Vi stilte ikke med seks Gm´er, hadde verken penger eller ønske om det, men vi vant likevel.

På kongressen i 2012 ble undertegnede hudflettet fordi Kristiansund Sjakklubb hadde hentet to GM´er. Man skulle ikke la spillere komme utenifra på denne måten. Mitt svar var den gangen at jeg trodde ikke norsk sjakk ble dårligere av at OSS og de andre fikk litt konkurranse. Det samme gjelder nå. At man benytter seg av å la utlendinger spille på de to øverste bordene hever nivået i alle klubber, tror jeg. Jeg vil nesten gå så langt som å si at har man ikke en GM på laget, vil det nesten være umulig å inspirere de andre på laget til å bli bedre.

Det mest bemerkelsesverdige med Vålerenga er hvordan de øvrige norske yngre spillerne hever seg. Både Aryan Tari, Johan Sebastian Christiansen og Kristian Stuvik Holm har gjort formidable fremskritt de siste årene. Her finnes også noen enkeltresultater som jeg tror har sammenheng med det gode miljøet. Både Magne Sagafoss og Odin Blikra spilte til den store gullmedalje i Europacupen sist høst. Noe av årsaken er den fantastiske inspirasjonen og lærdommen de har fått av særlig Evgeny Romanov og Borki Predojevic. Opplegget med å hente dem noen dager før store turneringer, samtalene på internett, samlingene vi har under og etter siste runde, kan ikke undervurderes. Påstanden om at Vålerenga har så mye penger er forøvrig rent vås. Noen enkeltpersoner har gitt noen skarve tusenkroner i en tynn klubbkasse. Det er flere klubber som har langt sterkere økonomi enn oss. En stor stjerne til Dag Danielsen som tok med seg halve styret til Skopje. I beste Nils Arne Eggen-stil ble det  samhandling fra a til å.

Det å iallefall ha en solid GM på førstebord gir de andre lagkameratene kvaliteter som kommer norsk sjakk tilgode. Det spesielle med Vålerenga er den elitekulturen som er skapt på rekordtid. Klubben har en langsiktig plan om å hevde seg i Europa. Skulle det skje vil norsk sjakk heve seg. Nå vet man at suksess tåles ikke. Vi får håpe Vålerenga ikke bryr seg om det.

Norges Sjakkforbund – to trekk frem og ett tilbake.

Norsk sjakk er fortsatt i fødselen av å bli en god sjakknasjon. Til tross for at Magnus er norsk, er nivået langt under pari både på spillesiden og administrativt. Her er det en lang vei å gå. Det vil ta tiår å utvikle.

Når enkelte klubber satser slik som både OSS og Vålerenga, vil de andre følge etter. Dette stiller noen krav. Når Stavanger i nest siste runde kom for sent pga værproblemer med flyet, ble matchen mot Vålerenga utsatt. Undertegnede sendte et brev til NSF og ba om regler som klargjorde når et lag kunne kreve å få utsette matchen. NSF tok ikke tak i dette. Dermed skjedde akkurat det samme også i siste runde hvor Stavanger påberopte seg «force majeure»: Flyet ble hindret og to av spillerne kom nok en gang for sent. Denne gangen tok ikke NSF hensyn og satte i gang klokkene, hvilket også burde skjedd første gangen. Eliteserielagene bør bestille et fly som gir rom for at det kan bli kansellert, slik at man kan ta neste fly. Det gjorde nykommerne Sotra. Hvis det også skulle bli hindret, bør man kunne kreve «force majeure». Før neste sesong starter bør dette være avklart. Egentlig ikke en sak for Kongressen, men en styresak.

Nå har NSF mer enn én ting å tenke på. Bjørnsensaken henger over dem og president Bjørn Salvesen sendte meg melding der han fortalte at saken var så alvorlig at de ville bruke lang tid på den.

Små og store saker må løses. Snart er snøen smeltet. Kanskje er det slik at det som kan gjøres i dag, trenger man ikke utsette til i morgen. Når det er sagt, er mitt inntrykk at Geir Nesheim jobber iherdig. Han er ikke flink til å svare på mailer, men han er flink til veldig mye annet.  Hans viktigste oppgave var å utvide sponsorlisten fra 0 til mange. Det er i gang. Bytte av spillelokaler fra Haraldsheim eller lokalene i OSS, til gode hoteller er et kvantesprang.  Vi venter på flere. Det er mye som ser lyst ut for norsk sjakk. Etter noen tiår kan dette bli veldig bra. Vi får smi mens det er varmt. Verdensmesteren har vi ikke til evig tid.

Publisert med tillatelse.
Fra Aage G. Sivertsens blogg.