Kategori: Debatt

  • Anmeldelse: «Magnus» – flott sjakkfilm, men dokumentar-film på det jevne

    Anmeldelse: «Magnus» – flott sjakkfilm, men dokumentar-film på det jevne

    «Magnus» har premiere på norske kinoer først fredag 2. september, men har allerede i dag premiere på Filmfestivalen i Haugesund. Her er vår anmeldelse!

    Foto: Moskus Film Skjermdump fra Traileren til filmen "Magnus"
    Foto: Moskus Film
    Skjermdump fra Traileren til filmen «Magnus»

    Sjakkfilmen har en noe broket fortid. Kun Searching for Bobby Fischer (1993) kan sies å ha vært en god film med internasjonal anerkjennelse. Relativt ukjente filmer som Queen to play (2009), Dangerous Moves (1984) og Knights of the South Bronx (2005) har ellers vært blant «toppen» av sjakk-filmer.

    Men nå har det plutselig kommet mange: Pawn Sacrifice (2014) mottok blandede anmeldelser i fjor, Disney-filmen Queen of Katwe kommer senere i år, mens Magnus kommer nå!

    Tilbake til barndommen

    Regissør Benjamin ReeFOTO: Twitter
    Regissør Benjamin Ree
    Foto: Twitter

    «Magnus» starter med et kort klipp fra VM-matchen i 2013 i Chennai. Som en slags teaser. Deretter går vi rett tilbake til barndommen. Vi ser en klønete, introvert gutt, men aner et potensiale i gutten. Spesielt når vi kjenner til hvordan det har gått.

    Regissør Benjamin Ree har brukt 3 år på filmen og vært med på masse med familien Carlsen. Det viser seg ganske tidlig i det snedige fortellergrepet Ree gjør. Henrik Carlsen blir fortellerstemmen i filmen, mens Ree selv er helt taus og betrakter.

    Foto: Moskus Film Skjermdump fra Traileren til filmen "Magnus"
    Foto: Moskus Film
    Skjermdump fra Traileren til filmen «Magnus»

    Klippene fra Magnus Carlsens barndom og senere fra hans jakt på stormestertittelen, er enormt viktig for å få den litt dypere, emosjonelle bakgrunnen for verdensmesteren. Disse er ikke filmet av Ree selv, men gir både bredde og dybde som Rees klipp, naturlig nok, ikke kan gi.

    Vært med der det skjer

    En av de store fordelene med «Magnus» er at det er en dokumentar som fortelles i presens. Vi er der det skjer, i det som oppleves som nåtid. Altfor mange dokumentarer lider av for lite materiale med hovedperson. Spesielt historiske dokumentarer som har eksperter som «talking heads» gjennom hele historien. Her snakker Magnus, hans familie og venner. Men vi er der når det skjer.

    Foto: Moskus Film Skjermdump fra Traileren til filmen "Magnus"
    Foto: Moskus Film
    Skjermdump fra Traileren til filmen «Magnus»

    Filmen fylt av humor og varme. Noe som kanskje kan overraske de fleste, da sjakk for mange kan virke tørt og kaldt.

    Problemet med filmen er samtidig som at Ree har utført en sensur i hva han velger å vise oss. Det lange dokumentarfilm-formatet gjør at Ree har mulighet til å dvele ved lengre scener og ta med tidvis uviktige og morsome klipp. Men han utnytter ikke tiden til det fulle. Filmen virker mer som et pliktløp som viser glansbildeversjonen av Magnus Carlsen-historien, og evner ikke å gå ordentlig inn på personen Magnus Carlsen.

    – Jeg håper at filmen også vil treffe på et dypt menneskelig plan, om det å være annerledes, sa regissøren tidligere.

    Men i det dokumentaren er på vei til å treffe dette dype, menneskelige planet, trekker den seg tilbake. Med unntak av to personlige scener, hvorav ett ikke var filmet av Ree, kommer vi faktisk ikke så mye nærmere inn på hovedpersonen.

    Ensomheten på toppen

    Foto: Moskus Film Skjermdump fra Traileren til filmen "Magnus"
    Foto: Moskus Film
    Skjermdump fra Traileren til filmen «Magnus»

    Magnus Carlsen snakker selv ensomheten på toppen og hans demoner. Og filmen kunne og burde valgt å dvele litt mer ved dette. Istedet velger Ree den lettvinte veien og dramaturgien, og viser VM-matchen og seieren.

    På samme måte går man ikke dypere inn på Magnus’ barndom hvor han åpenhjerting snakker om mobbing.

    Alle elsker en underdog-historie, men for virkelig å elske den må vi kjenne mer på følelsene og smerten til underdogen. Her kommer det for lite, for sent.

    Dokumentarisk problem

    terningkast4
    Dokumentar-film på det jevne

    Klippet, lyden og musikken sitter som støpt i filmen. Dramaturgien også, selv for barka sjakkspillere som kjenner utfallet av VM-matchen.

    Problemet med dokumentaren er, som nevnt over: filmen går ikke i dybden på verdensmesteren. Vi har tilbragt 90 minutter med verdensmesteren, men egentlig kjenner vi han ikke noe bedre.

    Likevel, det kanskje største problemet til filmen, er inntrykket den gir av å være tilstede der det skjer, hele tiden. Benjamin Ree har fått tilnærmet ubegrenset tilgang, men det har ikke vært nok. Han er «til stede» med illustrasjonsfilm uten å opplyse seeren om dette.

    At den bruker etterinnspilte scener for å gi nærbilder av VM-matchen er på grensen, men kan absolutt tilgis. Soveromscenen, derimot, som åpenbart må være spilt inn i etterkant (undertegnede finner det utenkelig at Team Carlsen skulle la regissøren være på rommet til Magnus Carlsen før et viktig parti, mens han sover), er et dypt brudd med dokumentarfilmsjangeren.

    Kritikken til tross. Filmen er artig, underholdende, og gir et spennende tilbakeblikk på Magnus Carlsens fantomkarriere. Men har vi egentlig blitt mer kjent med Magnus Carlsen enn vi var fra før? Regissøren har kommet tett på Carlsen. Kanskje for tett?

    Terningkast 4

    terningkast6
    I rekken av sjakk-filmer er «Magnus» definitivt i toppen med Searching for Bobby Fischer

    Stjernetreff som sjakkfilm

    Når det er sagt: Som sjakkspiller, er dette en av få sjakk-filmer som kan måle seg med «Searching for Bobby Fischer».

    Vi kommer kanskje ikke nært nok på verdensmesteren, men for en sjakkspiller, er det 90 minutter med latter og adrenalin. Det er en film om sjakkspilleren og verdensmesteren Magnus Carlsen. Filmen sitter ganske godt dramaturgisk, og klipp og lydsporet er suverent.

    Sjakknytt anbefaler Magnus – når blir neste gang vi får en norsk sjakkfilm på kino?

    Fakta om Magnus:

    [box type=»shadow» align=»» class=»» width=»»]

    Magnus-filmen hadde nettopp premiere. Les mer om filmen her.
    Les mer om filmen her.

    Norgespremiere: 02.09.2016
    Originaltittel: Magnus
    Genre: Dokumentar
    Medvirkende: Magnus Carlsen, Henrik Carlsen, Garri Kasparov, Vishy Anand, Ellen Carlsen, Ingrid Carlsen.
    Regi: Benjamin Ree
    Nasjonalitet: Norge
    Språk: engelsk/norsk
    Distribusjon: Nordisk Film Distribusjon AS
    Produksjonsår: 2016
    Lengde: 1 t. 15 min.
    Aldersgrense: Tillatt for alle
    Begrunnelse: Filmen inneholder ingen scener som antas å ha skadelig virkning på de yngste.[/box]

    [box type=»shadow» align=»» class=»» width=»»]Om anmelderen

    Anmelderen Kristoffer Gressli har studert journalistikk ved Høyskolen i Oslo (nå Høyskolen i Oslo og Akershus) med en bachelor i journalistikk med fokus på kulturjournalistikk. Han har også en bachelor i medievitenskap fra Universitetet i Oslo med fokus på sosiale medier, film og TV. Han har tidligere jobbet i Romerikes Blad som nyhets- og kulturjournalist og som redaksjonsassistent i Dagbladet. Har vært webredaktør på flere større filmnettsider, og stod blant annet bak Oslokinos nettsatsing da den sjette Star Wars-filmen hadde premiere i 2005.

    Sjakkspilleren Kristoffer Gressli er en typisk klubbspiller i klasse 2 med rundt 1600 i norsk rating og 1700 i FIDE-rating.

    [/box]

     

  • Et viktig parti fra Landsturneringens klasse 2 i 2015

    FA og Forbundsdommer Sverre Johnsen går igjennom et av Bjørnsens nøkkelpartier under Landsturneringen i fjor:

    Av: Sverre Johnsen

    Vedlagt er et parti med mine tanker om mulig computerbruk i et av Bjørnsens partier i Landsturneringen i fjor.

    Naturligvis blir det litt anekdotisk å se på ett av ni partier, men jeg tror det kan ha vært Bjørnsens viktigste og vanskeligste parti i turneringen.

    Les også: Øystein Brekke sår usikkerhet om sjakkjukset i Landsturneringen 2015

    6. runde NM 2015:
    Svein Erik Lurdalen, Kongsberg (1704) – Stein T. Bjørnsen (1582)

    Dette partiet ble spilt i 6. runde med sort mot en antatt hovedkonkurrent. Det er derfor grunn til å anta at hvis det i det hele tatt ble jukset med computerassistanse, skjedde det (også) i dette viktige partiet. Og så langt ut i turneringen, bør også eventuelle tekniske utfordringer ha vært avdekket og løst etter beste evne (batterilevetid, entydighet i trekkangivelse osv.)

    Red. anm: Angivelsen i parantes viser hvilket valg trekket var hos henholdsvis Komodo (9.02 64-bit på 17 halvtrekks dybde) og Rybka (2.3.2 ma med søkedybde på 10). Altså (3-2) angir at trekket var 3. valg hos Komodo og 2. valg hos Rybka.

    Konklusjon:

    Jeg kan ikke se at trekkene i dette partiet gir særlig grunn til
    mistanke om computerassistanse.

    Last ned PGN-filen fra Sverre Johnsen her

  • Stein Bjørnsens partier i klasse 2 i NM 2015

    En betenkning av Øystein Brekke

    Med en viss undring og bekymring har jeg gjennom de første månedene av 2016 registrert utviklingen av «Bjørnsen-saken» i norsk sjakk, som har kulminert med en fellende dom fra Norges Sjakkforbunds sentralstyre på 2 års utestengelse fra spill og tillitsverv i norsk sjakk.

    Stein Bjørnsen, Horten Sjakklubb dømmes for å ha jukset seg gjennom turneringene Klasse 2 i Landsturneringen (NM) i Oslo 2015 og Gruppe B i TV2 Fagernes International 2015-16, med konsekvensen at resultatene hans fra disse to turneringene rett og slett skal fjernes.

    – Skråsikre, sterke meninger

    Øystein Brekke
    Øystein Brekke (født 1956) startet Sjakkbutikken.no i 2005, men opprettet sitt personlige firma Norsk Sjakkforlag allerede i 1988 i anledning utgivelsen av boka «Stormestersjakk i Gausdal» om turneringen Gausdal Jubilee Arnold Cup 1982. Øystein Brekke har gjennom over 40 år en bredere erfaring enn de fleste fra sjakklivet, som spiller, instruktør, trener, leder, arrangør, dommer, journalist og forfatter. Mer om Øystein Brekke

    Jeg føler å ha opplevd en sak der i realiteten noen sentrale, dyktige personer i norsk sjakkliv har gått ut offentlig med så skråsikre, sterke meninger at det er skapt et bilde som gjør at nærmest «alle» er enige om at denne juksemakeren må straffes hardt.

    Vi er alle, på bakgrunn av noen historier fra den store verden, naturlig bekymret over at moderne metoder for å jukse i sjakk skal gjøre inntog i norsk sjakk, og vet at dette kan skje når som helst og hvor som helst. Derfor er det grunn til å holde sansene åpne og også viktig å ta bekymringsmeldinger som kommer inn på alvor, og forbedre rutinene våre på å håndtere slik mistanker på en seriøs måte. Derunder må jo turneringsledere og andre klare å avbalansere dette mot risikoen for en unødig sterk mistankekultur i sjakklivet som kan gjøre turneringene til utrivelige arrangementer.

    Som turneringsspiller i sjakk siden 1972, som turneringsarrangør siden 1974, som Internasjonal FIDE- dommer siden 1980, som tidligere redaktør av Norsk Sjakkblad i drøyt 7 år, som tidligere mangeårig styremedlem i Norges Sjakkforbund og også mange år leder og medlem av Reglementsutvalget i Norges Sjakkforbund blir jeg selvfølgelig trist og betenkt av en sak som denne.

    – Bedt folk om å besinne seg

    Jeg har i noen kommentarer på nettet bedt folk besinne seg litt i det som uansett har vært en massiv forhåndsdømming fra første dag da saken ble lagt ut på sjakkbloggen som nå heter mattogpatt.no. Håndteringen av saken i norsk sjakk har ikke vært et vakkert syn.

    Sjelden har vi opplevd noen presentert som mer «skyldig til det motsatte eventuelt ble bevist». Jeg har til slutt ikke visst om jeg ville bli tristest og/eller sintest dersom det etter seriøse undersøkelser skulle vise seg at mannen er skyldig, eller uskyldig. Sannheten kan vel være bare være ett av to?

    Hva er denne sannheten? Jeg kan ikke vite sikkert. Jeg har ingen direkte rolle i forhold til saken, og ikke alle sakens dokumenter og heller ingen ambisjon om å opphøye meg til mer enn sivilist og medmenneske, med en generell faglig bakgrunn og mer eller mindre kjennskap til alle de involverte sjakkspillere, pressefolk og tillitsvalgte.

    Men det ligger i at jeg skriver denne betenkningen om saken at jeg fortsatt har en ubehagelig følelse av at dette KAN være et «justismord» fra sentralstyrets side, selv om medlemmene hver for seg sikkert har gjort en samvittighetsfull beslutning.

    Spørsmålet her blir vel om saksforberedelsene holder mål? Påstandene som også Norges Sjakkforbunds dom etter min vurdering bygger på, er i offentligheten enkelt beskrevet omtrent slik:

    – Spilt som en stormester?

    «Stein Bjørnsen er egentlig en svak sjakkspiller – med en reell spillestyrke kanskje ikke mer enn cirka 1000-1200 ratingpoeng(?) – som så fra en gang i 2015 har startet å jukse konsekvent i partiene sine gjennom å motta signaler før utførelsen av hvert trekk, slik at resultatene sensasjonelt raskt har utviklet seg til prestasjoner på et utrolig mye høyere nivå, bevist av 66 partier på rad spilt uten tap og trekk med så stort samsvar med sterke spilleprogrammer at han må ha fått formidlet trekk fra ett eller flere slike. Det har til og med vært beskrevet at Stein Bjørnsen har spilt som en sterk stormester og hatt like stort samsvar med sjakkmotorene som Magnus Carlsen.»

    Da jeg så dommen fra Norges Sjakkforbund, var jeg mest spontant overrasket over å lese at spillet (partiene) til Stein Bjørnsen i klasse 2 i NM 2015 skulle være en del av en «juksehistorie» som beskrevet. Jeg hadde tidligere sett et par av disse partiene og ikke funnet dem eller Stein Bjørnsens spill mistenkelig eller på et mesternivå.

    Jeg forstår at alle de ni NM-partiene hans har ligget greit tilgjengelig på nettet. Like før dommen falt, oppdaget jeg også at partiene hans i denne turneringen er lagt fram og gjennomgått med computerhjelp fra Stockfish på den utmerkede bloggen sjakknytt.no.

    Jeg har etterpå lastet ned partiene og gått gjennom dem noen ganger med en egen vurdering supplert med analysehjelp mest fra sjakkmotoren Houdini 4 og med Fritz 11 løpende ved siden av. Jeg har forsøkt å bedømme nøkternt hva som egentlig utspilte seg i partiene til Stein Bjørnsen da han vant klasse 2 i NM 2015 med det glimrende resultatet 8 poeng på 9 partier.

    Bjørnsen Motspiller
    R. Motspiller Rating Score Trekk Ant. førstevalg Bondetap* Ant. førstevalg Bondetap*
    1 Jan M. Svensen, uten klubb ingen 1 44 18 0,06 18 0,22
    2 Knut Abrahamsen, Nordstrand 1662 1 43 22 0,27 19 0,86
    3 Bjørn W. Fosdahl, Stjernen 1642 ½ 54 26 0,17 24 0,17
    4 Per Blikra, Stavanger 1692 1 37 22 7,05 11 3,79
    5 Holger Lange, Follo 1596 1 39 22 0,65 16 2,04
    6 Svein Erik Lurdalen, Kongsberg 1704 1 38 23 0,05 10 0,57
    7 Bibek Liu, Lørenskog 1641 1 56 32 1,39 23 3,35
    8 Eirik Søreng, Akademisk 1632 1 23 15 0,28 9 0,42
    9 Andreas Skotheim, Tønsberg 1570 ½ 37 17 0,25 13 0,26

    Ved gjennomgang av de 9 partiene vurderer jeg Stein Bjørnsens spill som både alminnelig menneskelig og temmelig normalt for en spiller som vinner eller kommer høyt opp i klasse 2 i Landsturneringen. Partiene er gjennomgående noenlunde jevnspilte, men noen av motspillerne gjør klare unøyaktigheter som gir Bjørnsen et visst overtak. I det eneste partiet som blir vunnet før 35 trekk, overser motspilleren hans en direkte sjanse til å vinne partiet.

    Stein Bjørnsens spill i NM 2015 er slett ikke fritt for klare taktiske feil, slik det har vært hevdet på nettet fra svært kyndig hold, som sannsynligvis må ha uttalt dette uten å ha sett partiene. To av motspillerne – Bjørn Fosdahl og Eirik Søreng – fikk servert direkte sjanser til å vinne:

    3. runde NM 2015:
    Stein Tholo Bjørnsen, Horten (1582) – Bjørn W. Fosdahl, Stjernen (1642)

    Det andre partiet er egentlig tapt direkte i åpningen og kunne nærmest ha blitt en miniatyr:

    7. runde NM 2015:
    Eirik Søreng, Akademisk (1632) – Stein Tholo Bjørnsen (1582)

    I minst to andre partier i NM gjorde Bjørnsen klare taktiske feil som ga motspillerne hans muligheten til å oppnå et stort overtak:

    1.runde NM 2015:
    Stein Tholo Bjørnsen (1582) – Jan M. Svensen (uten aktiv rating)

    Partiet i siste runde redder Stein Bjørnsen bare med nød og neppe til remis, etter at han kommer materielt bakpå med en slem taktisk feil:

    9. runde NM 2015:
    Stein T. Bjørnsen (1582) – Andreas Skotheim, Tønsberg (1570)

    I toppoppgjøret mot Svein Erik Lurdalen i 6. runde går motspilleren aggressivt til verks, i dette tilfellet for aggressivt, for å straffe mindre godt åpningsspill fra svarts side. Også dette partiet viser upresist spill fra Bjørnsen i flere faser. Lurdalens for optimistiske kvittering gir Bjørnsen likevel en viktig seier. Et folkelig og litt spennende typisk ikke-computerparti med unødig mange dronning- og bondetrekk:

    6. runde NM 2015:
    Svein Erik Lurdalen, Kongsberg (1704) – Stein T. Bjørnsen (1582)

    De angitte kommentarene til disse fem partiene er ikke perfekt gjennomarbeidet, men kan gi et rimelig inntrykk av spill og sjanser, med Stein Bjørnsens taktiske feil og motspillernes ditto feil og muligheter som det sentrale.

    Stein Bjørnsens ni partier viser etter min vurdering uansett en ganske god spillestyrke per juli 2015, kanskje tilsvarende en ratingstyrke 1850 – 1900, som cirka gjennomsnittet av styrke og prestasjoner til spillere på seierspallen i klasse 2 i landsturneringene. Pallen vil naturlig romme noen av de sterkeste spillerne i klassen og dem som ved denne anledningen har noen marginer på sin side.

    Konklusjon

    Etter gjennomgang av de ni NM-partiene hver for seg og samlet kan jeg ikke se noen rimelige tegn til at Stein Bjørnsen skal ha mottatt computerhjelp eller annen hjelp utenfra med å spille dem, som i realiteten er halvparten av dommen fra Norges Sjakkforbunds sentralstyre. Det er vanskelig å forstå at noen etter å ha sett partiene kan mene at Bjørnsens spill i klasse 2 i NM 2015 har vært basert på juks.

    Hvis et analyseverktøy som FIDE disponerer, konkluderer med at Stein Bjørnsen sannsynligvis har jukset i gjennomføringen av partiene sine i klasse 2 i landsturneringen 2015, er dette analyseverktøyet neppe av tilstrekkelig kvalitet i alle fall til å vurdere partier på disse nivåene, og i tillegg «stilt inn» feil, altså med en forventning om feil styrkenivå. Partiene til Stein Bjørnsen i NM 2015 burde nok eventuelt vurderes etter antatt ratingstyrke 1850 eller 1900.

    Det vi nå selvfølgelig må unngå, for hele sjakkmiljøets del, er å ha et «antijukse-verktøy» svevende i bakgrunnen som i praksis gir spillere i sterk framgang eller spillere i toppen av NM-klasser og lignende turneringer generell frykt for at ekstra sterke prestasjoner eller partier i seg selv gir protester for juks som på toppen av alt kan bli publisert lignende som i denne «Bjørnsen-saken».

    Jeg har i denne betenkningen bare gått inn på Stein Bjørnsens ni partier i klasse 2 i NM 2015 og supplert med noen generelle kommentarer. Gjennomgangen min er ikke gjort på initiativ eller oppdrag fra andre enn meg selv, men den blir naturligvis gjort tilgjengelig for anken som Stein Bjørnsen har varslet til Norges Sjakkforbunds ankeinstans Reglementsutvalget, RU.

    Åmot, 09.05.2016

    Øystein Brekke


    *Redaktørens kommentar: Sjakknytt har satt inn overskrifter, samt lenker til hvert av partiene. I tillegg er informasjonen om bondetap lagt inn. Bondetap viser gjennomsnittlig bondetap per trekk hvor 1,00 tilsvarer at spilleren i snitt taper én bonde per trekk, mens 0,00 betyr at spilleren har spilt som computeren tilnærmet alle trekk.

  • Aage G. Sivertsen med skråblikk på norsk sjakk

    – På kongressen i 2012 ble jeg hudflettet fordi Kristiansund Sjakklubb hadde hentet to GM-er. Man skulle ikke la spillere komme utenifra på denne måten, skriver forfatter og Carlsen-biograf Aage G. Sivertsen i denne kommentaren.

    Av Aage G. Sivertsen, forfatter (publisert med tillatelse fra hans blogg).

    Etter noen forrykende uker med sjakk på Fagernes og en kandidaturnering i Moskva, er det tid for en evaluering. Takket være glimrende oppdatering av både matt&patt samt hjemmesiden til Bergens, er det lett å følge med bare man har tilgang til internett. Selv har jeg daglig fulgt bataljene fra Frankrike.

    Magnus Carlsens vil vinne 9 av 9 ganger mot Karjakin hvis…

    Sergeij Karjakin holdt hodet kaldt i siste parti og blir Magnus´ motstander i New York. Magnus kan prise seg lykkelig over akkurat det. Som Garri Kasparov fortalte meg på en av sine Norgesbesøk: «Caruana is the only challenger. Perhaps Kramnik.» Karjakin nevnte han ikke en gang. Giri lo han av. Det er ikke uten grunn at verdens beste sjakkspiller gjennom tidene har denne oppfatningen. Caruana er muligens like god som Magnus i en match over 3 uker. Det får vi ikke svaret på, denne gangen. Karjakin viste i siste partiet i Moskva at han holdt nervene under kontroll. Psykologien før denne turneringen var at Karjakin må ha følt seg mer sulten enn noen gang. Irritert over å ha blitt skviset på invitasjonslisten i Norway Chess, etter å ha vunnet de to første turneringene. Caruana på sin side, viste nok selv at han var favoritt til å vinne, men det ble stang ut. Jeg tror det handler om selvtillit.

    Beholder Magnus den gode sjakkformen han har hatt det siste halvåret, beholder han også den selvtillit som skal til for å vinne mot Karjakin. Det kan ikke være tvil om at Magnus er en bedre spiller enn russeren. Men nå settes hjulene i gang. I en slik match vil sekundantteamet kunne bli avgjørende. Jeg glemmer ikke matchen hvor Anand forsvarte sin VM-tittel mot Gelfand i Moskva i 2012. Anand var mye bedre enn sin motstander. Likevel var det nesten et under at han ikke tapte tittelen etter at Gelfand hadde oversett en enkel gaffel. Anand overså også en enkel vinst i Sotsji da hele sjakkverden holdt pusten i ett minutt og fire sekunder. Anand så ikke tabbetrekket til Magnus. Skal man vinne mot de beste må man score for åpent mål. Og sånn kan det også komme til å bli i New York. For Magnus handler det derfor om to ting: 1. Beholde sjakkformen 2. Beholde selvtilliten.

    6074080_orig
    Aage G. Sivertsen er forfatter med 14 bokutgivelser. Han har mange års erfaring som journalist i NRK hvor han hovedsakelig laget dokumentarprogram i radioen. Sivertsen jobbet også i Dagsnytt 18 og som sendeleder. I dag underviser han ved NKI i historie/samfunnsfag/norsk og naturfag. Les Aage G. Sivertsens blogg

    Hvis han greier det, er muligheten for en Karjakinseier smuldret bort, etter min mening.

    Med andre ord ligger Karjakins muligheter i at motstanderen kommer i ulage. Skulle man gitt et råd til Magnus måtte det være min lille klassiker av et sitat: «Du vet du er best, han vet du er best. La oss vinne.»

    Så får vi se hva russerne har å stille opp med. Anand hentet inn Peter Leko i sekundant-teamet i Chennai, det hjalp ikke. I Sotsji kom Anand mer avslappende enn noen gang. Det hjalp ganske mye, men ikke nok.

    Hva vil det russiske teamet finne på? Her står det mye på spill. Tenk om Verdensmesteren i sjakk nok en gang kan bli russisk. «Gullet ska hem», som de sier i Brann og Bergen. Karjakins manager imponerte oss med sin åpenhet i Sotsji. På avslutningsfesten, sang han sammen med NTBs Marius Helge Larsen til sola stod opp. Russerne viste en voldsom respekt for Team Carlsen og for oss som heiet på Magnus. De vet hvem de har å gjøre med. Skal Karjakin vinne, må noe skje. Russisk vodka får dem til å tenke utenfor boksen. Det er nødvendig.

    Vålerenga. Tåler resten av sjakknorge denne suksessen?

    Da Kristiansund lot være å stille lag i elitedivisjon i 2012 var det fire svensker som var ledige på overgangsmarkedet. Det var derfor ingen tilfeldighet at akkurat Nils fikk tilbud om å spille for Vålerenga. Aksel Smith, Hans Tikkanen og Tiger Hillarp fikk ikke det tilbudet. Nå skal Nils spille mot verdens beste i Norway Chess og vil dermed ta et nytt steg mot toppen. Vålerenga har et lag med klassespillere. Også internasjonalt. De kommende Europacupene vil vise om klubben tenker langsiktig og blander seg inn i teten blant verdens beste. Til ergrelser for flere. Jon Ludvig Hammer var en av dem som kommenterte dette på twitter samme dag som siste eliteserihelg startet. Han skrev: «Hvis Vålerenga har så mye penger at de kan stille med seks stormestre, så fortjener de å vinne.» Vi stilte ikke med seks Gm´er, hadde verken penger eller ønske om det, men vi vant likevel.

    På kongressen i 2012 ble undertegnede hudflettet fordi Kristiansund Sjakklubb hadde hentet to GM´er. Man skulle ikke la spillere komme utenifra på denne måten. Mitt svar var den gangen at jeg trodde ikke norsk sjakk ble dårligere av at OSS og de andre fikk litt konkurranse. Det samme gjelder nå. At man benytter seg av å la utlendinger spille på de to øverste bordene hever nivået i alle klubber, tror jeg. Jeg vil nesten gå så langt som å si at har man ikke en GM på laget, vil det nesten være umulig å inspirere de andre på laget til å bli bedre.

    Det mest bemerkelsesverdige med Vålerenga er hvordan de øvrige norske yngre spillerne hever seg. Både Aryan Tari, Johan Sebastian Christiansen og Kristian Stuvik Holm har gjort formidable fremskritt de siste årene. Her finnes også noen enkeltresultater som jeg tror har sammenheng med det gode miljøet. Både Magne Sagafoss og Odin Blikra spilte til den store gullmedalje i Europacupen sist høst. Noe av årsaken er den fantastiske inspirasjonen og lærdommen de har fått av særlig Evgeny Romanov og Borki Predojevic. Opplegget med å hente dem noen dager før store turneringer, samtalene på internett, samlingene vi har under og etter siste runde, kan ikke undervurderes. Påstanden om at Vålerenga har så mye penger er forøvrig rent vås. Noen enkeltpersoner har gitt noen skarve tusenkroner i en tynn klubbkasse. Det er flere klubber som har langt sterkere økonomi enn oss. En stor stjerne til Dag Danielsen som tok med seg halve styret til Skopje. I beste Nils Arne Eggen-stil ble det  samhandling fra a til å.

    Det å iallefall ha en solid GM på førstebord gir de andre lagkameratene kvaliteter som kommer norsk sjakk tilgode. Det spesielle med Vålerenga er den elitekulturen som er skapt på rekordtid. Klubben har en langsiktig plan om å hevde seg i Europa. Skulle det skje vil norsk sjakk heve seg. Nå vet man at suksess tåles ikke. Vi får håpe Vålerenga ikke bryr seg om det.

    Norges Sjakkforbund – to trekk frem og ett tilbake.

    Norsk sjakk er fortsatt i fødselen av å bli en god sjakknasjon. Til tross for at Magnus er norsk, er nivået langt under pari både på spillesiden og administrativt. Her er det en lang vei å gå. Det vil ta tiår å utvikle.

    Når enkelte klubber satser slik som både OSS og Vålerenga, vil de andre følge etter. Dette stiller noen krav. Når Stavanger i nest siste runde kom for sent pga værproblemer med flyet, ble matchen mot Vålerenga utsatt. Undertegnede sendte et brev til NSF og ba om regler som klargjorde når et lag kunne kreve å få utsette matchen. NSF tok ikke tak i dette. Dermed skjedde akkurat det samme også i siste runde hvor Stavanger påberopte seg «force majeure»: Flyet ble hindret og to av spillerne kom nok en gang for sent. Denne gangen tok ikke NSF hensyn og satte i gang klokkene, hvilket også burde skjedd første gangen. Eliteserielagene bør bestille et fly som gir rom for at det kan bli kansellert, slik at man kan ta neste fly. Det gjorde nykommerne Sotra. Hvis det også skulle bli hindret, bør man kunne kreve «force majeure». Før neste sesong starter bør dette være avklart. Egentlig ikke en sak for Kongressen, men en styresak.

    Nå har NSF mer enn én ting å tenke på. Bjørnsensaken henger over dem og president Bjørn Salvesen sendte meg melding der han fortalte at saken var så alvorlig at de ville bruke lang tid på den.

    Små og store saker må løses. Snart er snøen smeltet. Kanskje er det slik at det som kan gjøres i dag, trenger man ikke utsette til i morgen. Når det er sagt, er mitt inntrykk at Geir Nesheim jobber iherdig. Han er ikke flink til å svare på mailer, men han er flink til veldig mye annet.  Hans viktigste oppgave var å utvide sponsorlisten fra 0 til mange. Det er i gang. Bytte av spillelokaler fra Haraldsheim eller lokalene i OSS, til gode hoteller er et kvantesprang.  Vi venter på flere. Det er mye som ser lyst ut for norsk sjakk. Etter noen tiår kan dette bli veldig bra. Vi får smi mens det er varmt. Verdensmesteren har vi ikke til evig tid.

     

    Publisert med tillatelse.
    Fra Aage G. Sivertsens blogg.

  • Stein Bjørnsensaken: Hekseprosessen må stoppe

    Norges Sjakkforbund finner ingen løsning mot den blinde sjakkspillere som anklages for juks. Morten Sands grundige innlegg i mattogpatt.no gir gode råd, men fortjener noen kommentarer.

    AV AAGE G. SIVERTSEN, forfatter (aagesiv.blogg.no)

    Advokat Sand er en av de best kvalifiserte til å si noe om denne saken. Han har bred erfaring fra denne type utfordringer og han gjorde en utmerket jobb da han fikk frikjent den siste som i utgangspunktet ble dømt til utestengelse av NSF for noen år tilbake. Saken ble anket til RU som støttet Sands argumenter. Når det er sagt; jeg er ikke ute etter å frikjenne Bjørnsen. Heller ikke ønsker jeg å dømme ham. Jeg mener selve prosessen uverdig.

    [Ekstern lenke: Les Morten Sands kommentar om Bjørnsen-saken her (mattogpatt.no)]

    NSF burde grepet inn før

    For det første: NSF burde selvsagt grepet inn på et mye tidligere tidspunkt. En av dommerne i NM rapporterte direkte til FIDE, med kopi til NSF antar jeg. Hvorfor tok ikke NSF forhåndsvarslet alvorlig til neste turnering?

    Når de så ikke gjorde det, burde alle bevis vært sendt til NSF og ikke vært publisert i en rekke artikler, hovedsakelig i Sjakkbloggen.no, nå endret navn til mattogpatt.no.

    6074080_orig
    Aage G. Sivertsen er forfatter med 14 bokutgivelser. Han har mange års erfaring som journalist i NRK hvor han hovedsakelig laget dokumentarprogram i radioen. Sivertsen jobbet også i Dagsnytt 18 og som sendeleder. I dag underviser han ved NKI i historie/samfunnsfag/norsk og naturfag.
    Les Aage G. Sivertsens blogg

    Når det ene bevis etter det andre kommer frem, mener jeg dette burde vært sendt direkte til NSF og så må man vente til de tar en avgjørelse. Slik som det skjedde, synes tydeligvis alle at bevisene mot Bjørnsen har vært så gode at han må dømmes – og det straks. Gjennom sosiale media og VG har saken blitt en hekseprosess. Denne forsøker Sand å rette på.

    Nå velger NSF selv hvem de ønsker av juridisk hjelp. Dette er tydeligvis ikke Morten Sand. Hadde Sand vært inne i bildet tidligere hadde saken vært løst, tror jeg.

    Fremgang er individuelt

    For det andre er ikke det Morten Sand skriver fasiten. Her er noen kommentarer til hans lange utredning:

    Sand bruker sin egen sjakkutvikling som en forklaring på hvor usannsynlig det er at en spiller kan forbedre seg over så kort tid. Min erfaring, og det er også fra virkeligheten, er at svært mange spillere kan gjøre veldig store fremskritt i sjakk, mens andre kan holde på i tiårsvis og likevel ikke bli bedre (jamfør Sand). Dette er individuelt! Noen spillere har et talent for og noen har begrensninger. Jeg kjenner en rekke spillere som har sett på sjakk, spilt sjakk flere timer om dagen i årevis uten å forbedre sin rating. Andre kan gjøre et kjempehopp i rating på noen måneder. Om dette gjelder Bjørnsen gjenstår fortsatt å se.

    For de som mener at Bjørnsen bør gå gjennom en test for å sjekke om han er så god som ratingen tilsier, så er jeg enig i det. Men han må også få spille flere turneringer. Hvilket Sand er enig i.

    Hvis ikke NSF lar han spille flere turneringer innrømmer de at de 1. Burde tatt han i juks før en test finner sted og punkt 2 som er viktigere: For all fremtid kan de ikke avdekke om folk jukser. Dette er betenkelig. NSF må ha turneringsledere som gjør jobben sin og som greier å sjekke om spillere jukser eller ikke.

    Ørepluggen kan være juksebevis

    Når det gjelder saken som Sand nevner, med hensyn til at ørepluggene ikke kan kommunisere med diktafonen, så kan Bjørnsen ha et forklaringsproblem. Slik jeg ser det kan det være et viktig bevis for at han jukser. Men da må det bevises. Dette hadde NSF muligheten til å gjøre i de tilfellene Bjørnsen har spilt, ikke minst i den siste turneringen hvor konkrete mistanker om juks ble presentert turneringsledelsen. Såvidt jeg vet skjedde dette både under landsturneringen og på Fagernes i den siste turneringen.

    Ved siden av denne kritikken blir det feil i saksgangen når enkeltpersoner presenterer bevisene og anklagene via sosiale media. Alle bevis burde vært sendt NSF og da er det forbundets plikt å samle trådene. Slik som Sand også foreslår.

    Summere anklager, bevis, innhente alle informasjon for så å komme frem til en konklusjon. Denne konklusjonen venter vi fortsatt på.

    Nok en gang gjentar jeg at praktisk spill er eneste utvei for å konkludere. Skulle Bjørnsen både nekte en test og å spille, vil NSF ha en utfordring. Ifølge Sand kan man således dømme han for juks, slik jeg forstår ham. Jeg er ikke helt sikker på det.

    Dog forstår jeg det slik at Bjørnsen ønsker å spille, men at han ikke ønsker en test. Det kan ikke være særlig tvil om at praktisk spill vil gi en langt sterkere indikasjon på hva som er realiteten i hans spillestyrke. Selvsagt er jeg enig med Sand i at Bjørnsen må finne seg i at det her blir foretatt grundige undersøkelser og at han må finne seg i å være behjelpelig med løse saken.

    I vranglås

    Nå står saken i vranglås fordi Bjørnsen ikke vil la seg teste og fordi NSF nekter ham å spille en ny turnering. Det er mulig NSF kan nekte ham å spille utifra de opplysninger man sitter inne med. I så fall vil nok Bjørnsen sitte igjen med svarteper fordi han ikke får spille mer sjakk. Men NSF vil aldri bli helt sikre på om han virkelig har jukset og det er man ikke tjent med.

    Hvis mitt innlegg oppfattes som en støtte til Bjørnsen, i den forstand at jeg utelukker at han har jukset er ikke det riktig. Min støtte går i form av at en hekseprosess ikke er en verdig fremgangsmåte.

    At partene treffes og finner en løsning må være mitt beste råd. NSF, sjakk-Norge, Horten Sjakklubb og Stein Bjørnsen er ikke tjent med at saken aldri blir oppklart.


     

    Publisert med tillatelse.
    Fra Aage G. Sivertsens blogg.

    Sjakknytt bemerker at vi har satt inn overskriftene, og de er ikke i Sivertsens original-innlegg.