Norges Sjakkforbund finner ingen løsning mot den blinde sjakkspillere som anklages for juks. Morten Sands grundige innlegg i mattogpatt.no gir gode råd, men fortjener noen kommentarer.
AV AAGE G. SIVERTSEN, forfatter (aagesiv.blogg.no)
Advokat Sand er en av de best kvalifiserte til å si noe om denne saken. Han har bred erfaring fra denne type utfordringer og han gjorde en utmerket jobb da han fikk frikjent den siste som i utgangspunktet ble dømt til utestengelse av NSF for noen år tilbake. Saken ble anket til RU som støttet Sands argumenter. Når det er sagt; jeg er ikke ute etter å frikjenne Bjørnsen. Heller ikke ønsker jeg å dømme ham. Jeg mener selve prosessen uverdig.
[Ekstern lenke: Les Morten Sands kommentar om Bjørnsen-saken her (mattogpatt.no)]
NSF burde grepet inn før
For det første: NSF burde selvsagt grepet inn på et mye tidligere tidspunkt. En av dommerne i NM rapporterte direkte til FIDE, med kopi til NSF antar jeg. Hvorfor tok ikke NSF forhåndsvarslet alvorlig til neste turnering?
Når de så ikke gjorde det, burde alle bevis vært sendt til NSF og ikke vært publisert i en rekke artikler, hovedsakelig i Sjakkbloggen.no, nå endret navn til mattogpatt.no.
Les Aage G. Sivertsens blogg
Når det ene bevis etter det andre kommer frem, mener jeg dette burde vært sendt direkte til NSF og så må man vente til de tar en avgjørelse. Slik som det skjedde, synes tydeligvis alle at bevisene mot Bjørnsen har vært så gode at han må dømmes – og det straks. Gjennom sosiale media og VG har saken blitt en hekseprosess. Denne forsøker Sand å rette på.
Nå velger NSF selv hvem de ønsker av juridisk hjelp. Dette er tydeligvis ikke Morten Sand. Hadde Sand vært inne i bildet tidligere hadde saken vært løst, tror jeg.
Fremgang er individuelt
For det andre er ikke det Morten Sand skriver fasiten. Her er noen kommentarer til hans lange utredning:
Sand bruker sin egen sjakkutvikling som en forklaring på hvor usannsynlig det er at en spiller kan forbedre seg over så kort tid. Min erfaring, og det er også fra virkeligheten, er at svært mange spillere kan gjøre veldig store fremskritt i sjakk, mens andre kan holde på i tiårsvis og likevel ikke bli bedre (jamfør Sand). Dette er individuelt! Noen spillere har et talent for og noen har begrensninger. Jeg kjenner en rekke spillere som har sett på sjakk, spilt sjakk flere timer om dagen i årevis uten å forbedre sin rating. Andre kan gjøre et kjempehopp i rating på noen måneder. Om dette gjelder Bjørnsen gjenstår fortsatt å se.
For de som mener at Bjørnsen bør gå gjennom en test for å sjekke om han er så god som ratingen tilsier, så er jeg enig i det. Men han må også få spille flere turneringer. Hvilket Sand er enig i.
Hvis ikke NSF lar han spille flere turneringer innrømmer de at de 1. Burde tatt han i juks før en test finner sted og punkt 2 som er viktigere: For all fremtid kan de ikke avdekke om folk jukser. Dette er betenkelig. NSF må ha turneringsledere som gjør jobben sin og som greier å sjekke om spillere jukser eller ikke.
Ørepluggen kan være juksebevis
Når det gjelder saken som Sand nevner, med hensyn til at ørepluggene ikke kan kommunisere med diktafonen, så kan Bjørnsen ha et forklaringsproblem. Slik jeg ser det kan det være et viktig bevis for at han jukser. Men da må det bevises. Dette hadde NSF muligheten til å gjøre i de tilfellene Bjørnsen har spilt, ikke minst i den siste turneringen hvor konkrete mistanker om juks ble presentert turneringsledelsen. Såvidt jeg vet skjedde dette både under landsturneringen og på Fagernes i den siste turneringen.
Ved siden av denne kritikken blir det feil i saksgangen når enkeltpersoner presenterer bevisene og anklagene via sosiale media. Alle bevis burde vært sendt NSF og da er det forbundets plikt å samle trådene. Slik som Sand også foreslår.
Summere anklager, bevis, innhente alle informasjon for så å komme frem til en konklusjon. Denne konklusjonen venter vi fortsatt på.
Nok en gang gjentar jeg at praktisk spill er eneste utvei for å konkludere. Skulle Bjørnsen både nekte en test og å spille, vil NSF ha en utfordring. Ifølge Sand kan man således dømme han for juks, slik jeg forstår ham. Jeg er ikke helt sikker på det.
Dog forstår jeg det slik at Bjørnsen ønsker å spille, men at han ikke ønsker en test. Det kan ikke være særlig tvil om at praktisk spill vil gi en langt sterkere indikasjon på hva som er realiteten i hans spillestyrke. Selvsagt er jeg enig med Sand i at Bjørnsen må finne seg i at det her blir foretatt grundige undersøkelser og at han må finne seg i å være behjelpelig med løse saken.
I vranglås
Nå står saken i vranglås fordi Bjørnsen ikke vil la seg teste og fordi NSF nekter ham å spille en ny turnering. Det er mulig NSF kan nekte ham å spille utifra de opplysninger man sitter inne med. I så fall vil nok Bjørnsen sitte igjen med svarteper fordi han ikke får spille mer sjakk. Men NSF vil aldri bli helt sikre på om han virkelig har jukset og det er man ikke tjent med.
Hvis mitt innlegg oppfattes som en støtte til Bjørnsen, i den forstand at jeg utelukker at han har jukset er ikke det riktig. Min støtte går i form av at en hekseprosess ikke er en verdig fremgangsmåte.
At partene treffes og finner en løsning må være mitt beste råd. NSF, sjakk-Norge, Horten Sjakklubb og Stein Bjørnsen er ikke tjent med at saken aldri blir oppklart.
Publisert med tillatelse.
Fra Aage G. Sivertsens blogg.
Sjakknytt bemerker at vi har satt inn overskriftene, og de er ikke i Sivertsens original-innlegg.