Med dagens premiere på Pawn Sacrifice, strømmer anmeldelsene inn – snitt-terningkastet er 4
Filmen hadde premiere for ganske nøyaktig ett år siden, på Toronto filmfestival 2014, men på grunn av distribusjonsrettigheter har ikke filmen hatt internasjonal premiere før denne høsten.
På RottenTomatoes har filmen en score på 79 %, mens på Metacritic har den en score på 66 (av 100). Som sjakkfans har vi dermed en sannsynlig godbit i vente – nå har norske anmeldelser begynt å rulle inn, og her er et lite utdrag:
Norsk sjakkblad (Leif Erlend Johannesen): 6
Fortsatt er Fischer noe av et mysterium. Et geni på sjakkbrettet, men som person har han alltid vært omgitt av et hemmelighetsfullt slør. Filmen streifer innom både antisemittisme og hans sterke religiøse overbevisning, men kanskje er det klokt av filmskaperne å tone ned disse sidene ved ham.
Filmmagasinet (Johanne Svendsen Rognlien): 5
Regissør Edward Zwick har laget en underholdende film som vil fange interessen til sjakkentusiaster, men også de som er mindre interessert i selve sporten. Her er det god klipping der autentiske bilder fra tidsepoken flyter sammen med de fiktive scenene. Soundtracket er herlig stemningsskapende og skuespillet er på topp. Maguire gjør en av sine aller beste roller og balanserer fint mellom å spille arrogant geni og en man synes synd på.
Dagsavisen (Espen Svenningsen Rambøl): 4
Han har få utseendemessige likhetstrekk med virkelighetens Fisher, og tar litt for hardt i når han skal skildre Fishers mentale problemer. Vi ser for mye av skuespilleren som showboater med utagerende fakter, og for lite av mennesket han skal portrettere. Fisher er allikevel en så fascinerende skikkelse at filmen holder på interessen, særlig under det intense mestermøtet i Reykjavik. Zwick holder seg for god til å skildre denne tvekampen som en sjakkbrettversjon av «Rocky IV» – men ikke for god til å pøse på med flaggveiving og stormende, patriotisk applaus så fort USA seirer.
VG (Borghild Maaland): 4
Men filmen evner ikke helt å fordype seg i sjakkgeniets psyke. Vi ser hvor paranoid han blir etter hvert, at han er preget av en politisk aktiv mor som ikke var nok tilstede, at han under oppveksten er en einstøing med skarp hjerne, men det fortelles på et noe overfladiske plan.
En del autentiske TV-klipp fungerer utmerket, men regissøren har falt for fristelsen til å bli litt omstendelig og gjentagende i klippene.
NRK (Birger Vestmo): 4
Filmen bryr seg forholdsvis lite om sjakktrekk og strategier, annet enn flyktige brikker som fyker over brettet til dramatisk orkestermusikk.
Regissør Edward Zwick vet at det er figurene som de fleste vil være interesserte i, og han har to gode skuespillere i Tobey Maguire som Fischer og Liev Schreiber som Spasskij.
Zwick maler et troverdig bilde av hvordan sjakken havnet midt i den kalde krigen mellom øst og vest, der geniale spillere ble brukt som propaganda på begge sider av jernteppet.
Dagbladet (Aksel Kielland): 3
«Pawn Sacrifice» serverer kitsch med stor, glorete K, og mer enn noe annet er den en studie i overdreven bruk av kontekstualiserende tidskoloritt. Presentasjonen av den unge Bobby minner mest om opptakten til en «X-Men»-film, og man sitter hele tiden og venter på at han skal begynne å flytte sjakkbrikkene rundt ved hjelp av tankekraft.
Adressa (Terje Eidsvåg): 3
Det er synd å måtte si det, men «Pawn Sacrifice» burde vært en langt bedre film. Den har dyktige skuespillere, et drama uten like og et fascinerende tidsbilde fra USA på 60- og 70-tallet. Regissør Edward Zwick laget noen gode filmer på 80-tallet, men har de siste tiårene sjelden hevet seg over det middelmådige, med «Blood Diamond»(2006) som brukbart unntak.