Hjem / Nyheter / Kan gå mot store endringer i norsk sjakk
Sentralstyret i Norges Sjakkforbund har i dag lagt tre store forslag ut på høring.

Kan gå mot store endringer i norsk sjakk

Morten L. Madsen, president i Norges Sjakkforbund

Sentralstyret i Norges Sjakkforbund har i dag lagt tre store forslag ut på høring.

Tre forslag, hvor flere av forslagene endrer store strukturer i norsk sjakk, kan fremmes for kongressen.

Overgang til FIDE-rating i 2018

Det har siden 2014 vært foreslått å gå over til FIDE-rating en gang i fremtiden. Nå har NSF foreslått at dette skal skje 1. januar 2018. Dette er medfører at norsk rating ikke benyttes til kvalifisering til ratingklassene i Norges Grand Prix og Landsturneringen fra og med sommeren 2018. Men siden FIDE-rating allerede har de tre kategoriene Standard, Hurtigsjakk og Lynsjakk, er det neppe veldig problematisk.

Den andre høringen foreslår å gjøre eliteklassen i Landsturneringen til en mer eksklusiv gruppe enn i dag, og kalles klasse Norgesmester.  Med kun 10 spillere og alle-møter-alle, vil Norgesmester-klassen bli for de få, men kunne bli mye sterkere. I tillegg foreslås at grensen mellom Mester og Elite justeres ned til 2250 (FIDE-rating), slik at klassen mellom Mester og Norgesmester-klassen kan få flere deltakere og også gjøre det mulig å få IM-normer.

Den siste høringen foreslår å avslutte NSF monrad som et gyldig turneringssytem og en gang for alle bli kvitt det særnorske fenomenet «ri på monradbølgen». De fleste klubber benytter TurneringsService utelukkende, og da er det enkelt for klubber å gå over fra NSF monrad til FIDE-sveitser dersom det blir aktuelt.

Om høringene

Les alle høringene her:

Det er åpent for alle medlemmer av Norges Sjakkforbund å komme med høringsuttalelser.
Dersom du ønsker å gi en høringsuttalelse, ber vi om at dette meldes NSF på e-post nsf@sjakk.no innen 20. februar.

Sjakknytt understreker at forfatteren av artikkelen har vært med på å utarbeide høringsnotatene.

Om Gressli

Ansvarlig for Sjakknytt.no. Typisk "habil klubbspiller".

Sjekk også

Januar-ratingen er endelig offisiell!

Vi publiserte de nye, offisielle listene, forrige uke. Nå er de endelig offisielle etter at ELO-komiteen publiserte dem i dag.

Vi har den nye, offisielle ratingen!

Simen Agdestein er for første gang på over 30 år utenfor pallen på norgesrankingen!

11 Kommentarer

  1. Trond Arne Ausdal

    Et spørsmål: Monrad?

  2. Ja, det er et system for å sette opp rundene. Man kan lese litt av svakhetene ved systemet her: http://www.nordstrandsjakk.no/documents/Sveitser/MonradEllerSveitser.html

    • Teksten fra Milvang er ganske ensidig; han nevner vel ingen svakheter ved FIDE-Sveitser? Den virkelig store svakheten er den kjedelige «jojo-effekten» som oppstår når en gruppe har mange spillere med stort spenn i rating. Slik systemet er lagt opp, vil spillere rundt midten møte klart svakere eller klart sterkere spillere i annenhver runde, helt til de bryter mønsteret med et uventet resultat, enten det er seier, remis eller tap. Systemet gjør alt det kan for å unngå/utsette at noen møter noenlunde jevngod motstand (etter rating). Hvis man er heldig, får man brukbart jevn motstand i 1-2 runder helt på slutten.

      Dette er helt fint for den som bare er opptatt å få en så rettferdig resultatliste som mulig, men mindre fint for de som syns partier mot noenlunde jevngod motstand er de mest givende.

      Noe av sjarmen med Monradsystemet er at det er litt «bingo» hvem man møter, og at man også kan møte jevn motstand. Flaks og uflaks med oppsettet vil jevne seg ut over mange turneringer, og for den som vil vinne en turnering er jo oppgaven uansett den samme: Prøv å slå alle, samme hvem du blir satt opp mot. Men det går nok mot en avvikling. I turneringer med mindre/smalere ratinggrupper, som Landsturneringen, er jojo-effekten uansett et mye mindre problem.

      • Tore Kristiansen

        Enig, Stig K, i at forslaget ikke tar for seg de mange problemene med et sveitsersystem.
        I Kristiansund kaller vi det for «heisen» det som du kaller for jojo-effekten. Ulempen med sveitsersystemet er at når man er rangert cirka midt på, tar man heisen opp og møter en svært god motstander i førsterunden. Taper man mot denne, så tar man heisen ned og møter en langt dårligere motstander.
        Turneringene blir kjedelige, for det blir enten tap eller vinn i annahver runde. Hvis man da ikke er så god i et parti at man bryter mønsteret.

        Trodde at dette skjedde bare i store turneringer med mange spillere, men vi opplevde dette også i ei lita helgeturnering i Trondhjem for ikke lenge sida.

        Sveitsersystemet er også uheldig på den måten at man må ha et program for å sette det opp. Og man kan ikke kontrollere om oppsettet er korrekt. I Eliteklassen i 2013 på Lillehammer, møtte Kristian Stuvik Holm den spilleren med laveste rating i sisterunden. Det betød at han ikke fikk et høyt nok ratingsnitt til å kunne ta IM-napp den gangen. Turneringslederne beklagde, og sa at de hadde sjekket om oppsettet kunne gjøres på en annen måte.

        Kristian var medlem i Kristiansund da, og jeg sjekket med turneringsprogrammene om jeg fikk satt opp det samme rundeoppsettet som arrangøren hadde gjort i Eliteklassen. Jeg prøvde en 4-5 ulike programmer, men det ble forskjellig rundeoppsett fra runde 5 og 6. Alle programmene, inkludert Turneringsservice, gjorde det sikkert helt korrekt, men det ble forskjellig oppsett. I rundene 5 og 6 overstyrte jeg programmene for å få til det samme oppsettet som i Eliteklassen. Men fra runde 7 var alt forskjellig i alle programmene, så jeg stoppa der. Jeg lærte at sveitsersystemet er så innfløkt at man kan sette opp nesten hvilket som helst oppsett, og man kan kalle det korrekt.

        Jeg synes ikke at Norges Sjakkforbund skal ta bort NSF-monrad som et turneringsprogram som vi kan bruke. Og jeg skal delta på Kongressen, og sjølsagt stemme mot forslaget.
        Tore Kristiansen
        Kristiansund Sjakklubb

  3. Det er jo synd at jeg ikke har sett denne diskusjonen tidligere.
    Man må skille mellom problemer som gjelder for alle typer sveitserturneringer, og det som er spesielt for Monrad/Sveitser. Når Jo-jo effekten kommer fram, så er det riktig at dette er et generelt problem for Monrad OG Sveitser, og Sverresborg-turneringen ville ikke blitt noe bedre med Monrad. Problemet her er at over halvparten av spillerne har under 1200 i rating (norsk rating), og så lenge disse får poeng ved å spille mot hverandre blir det enorm svinging i motspiller. Det er drømmetenking at Monrad løser dette problemet. Det er riktig at i noen spill innimellom kommer partier som er jevnere, men Monrad går også andre vei, med at du kan få enorme spenn i ratingforskjell. Siste Monrad-turnering vi hadde i klubben med 50 spillere jevnt fordelt opplevde vi et parti i siste runde (runde 9!) hvor spillerne hadde ratingdiff på over 1000 poeng (dette var voksne, etablerte spillere). Jeg har forstått at enkelte spillere synes det er sjarmerende med tilfeldighetene som er i Monrad, men Monrad har dessverre store metodemessige problemer. Gjennom simulering av noen 10tusentalls turneringer ser jeg at verdien av å ha startnummer 1-8 mot et av de 8 siste startnummer utgjør 0.3 poeng i forskjell. Det er en klar fordel å ha et høyt startnummer. Dette skyldes oppflyt/nedflyt. Høyt startnummer gir en overhyppighet av å bli satt opp mot spillere med lavere poeng enn seg selv, og dermed få et lettere motspiller. På samme måte vil det for de som har startnummer 1-8 ha en overhyppighet av å møte sterkere spillere. Tror ingen synes det ville være sjarmerende i Sveitser å trekke to spillere som får 1/2poeng ekstra, og to spillere som skal miste 1/2poeng. Men for Monradturneringer skjer dette i hver eneste turnering.

  4. Nøøøørd